Den andre industrielle revolusjonen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Den andre industrielle revolusjonen er navnet på alle endringene som skjedde i perioden fra 1871 til 1914. I 1871 vant Tyskland den fransk-prøyssiske krigen og det industrialiserte området Lorraine ble en del av Tyskland. Krigen økte satsingen på utviklingen av ny teknologi. Revolusjonen sluttet i 1914, da den første verdenskrigen innledet en ny tid der den teknologiske utviklingen utelukkende ble brukt til krigføring.

Under den andre industrielle revolusjonen var det en sterk utvikling innen kjemisk-, elektrisk-, olje, og stålindustri. Masseproduksjon av forbruksvarer var også utviklet i denne tiden. Eksempler kan være den enorme produksjonen av matvarer, tekstiler og utviklingen av transport-tjenester. Underholding og media med kinofilmer, radio og grammofon økte sterkt og mange mennesker fikk arbeid innen denne sektoren.

Stigningen i og effektiviseringen av produksjonen var faktorer som førte frem til depresjonen i mellomkrigstiden og den såkalte nyimperialismen. Storbritannia ble i denne tiden tatt igjen av andre land i den industrielle utviklingen. Etter hvert pekte Tyskland og til dels USA seg ut som ledende innen industriutviklingen. Den industrielle revolusjonen kom til Norge for fullt først i denne tiden, med industri som ble bygd opp med grunnlag i vannkraft.

I USA vart det en sterk utvikling innen industri knyttet til elektrisitet. Oppfinnere som Nikola Tesla, Thomas Alva Edison og George Westinghouse utviklet systemer som gjorde det mulig å bruke elektrisitet til lys og innenfor produksjon.

Tyskland og USA[rediger | rediger kilde]

Tyskland tok over for Storbritannia og Irland som ledende innen industri under denne perioden. Dette kom av mange forskjellige faktorer. Ettersom Tyskland industrialiserte etter Storbritannia så kunne de bygge fabrikker ut ifra den nyeste teknologien fra Storbritannia. Dette sparte masse tid, penger og arbeid. Når Tyskland da bygget industrien sin på den nyeste teknologien som var tilgjengelig, og Storbritannia fortsatt kjørte på gammelt utstyr, gjekk Storbritannia glipp av sin egen teknologiske fremgang. Tyskland investerte også mer på industri enn britene, spesielt innen den kjemiske industrien. Dette førte til at Tyskland klarte å bli det ledene landet i verden innen kjemi.

Mange mener det at landområdet som ble betalt til Tyskland av Frankrike, etter tapet av den fransk-prøyssiske krig, gav ressursene til å investere stor i infrastrukturer som jernbane. Dette førte til nyskapende stål-produksjon samt bedre og lettere frakt av varer. Samtidig som store fabrikker i Alsace-Lorraine ble tatt over når Frankrike tapte dette området i den fransk-prøyssiske krig.

I USA var mesteparten av den andre industrielle revolusjonen knyttet til utviklingen av hvordan man kunne bruke elektrisitet mer effektivt. Kjente personer som Nikola Tesla, Thomas Alva Edison og George Westinghouse hadde mye med denne utviklingen å gjøre i takt med den vitenskaplige utviklingen til Frederick Winslow Taylor.

Kommunikasjon[rediger | rediger kilde]

En av de mest kritiske oppfinnelsene for å spre teknologiske ideer i denne perioden var en dampdrevet roterende trykkpresse fra tidligere tider av revolusjonen. I den andre industrielle revolusjon kom også introduksjonen av mekaniske skrivemaskiner, som linjesettemaskin og kvikksølvdamp omsetter. Utvinning av tremasse til produksjon av papir frigjorde denne industrien fra den begrensede tilførselen av bomull og lin.

Kilde[rediger | rediger kilde]

Tyskland og USA, samt avsnittet kommunikasjon, er basert på den engelske wikipediasiden.