Hettittisk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hettittisk er et utdødd anatolisk språk. Språket er kjent fra tekster fra det annet årtusen f.Kr.
Hettittisk er det eldst belagte språket i den indoeuropeiske språkfamilien, og altså ikke i slekt med nabofolkenes språk, slik som ugarittisk, akkadisk og hurrisk. En del hettittiske navn og uttrykk er kjent fra gammelassyriske leirtavler fra 1900-tallet f.Kr. Ingen vet hvor hettittene kom fra, men det ser ut for at de dukket opp i Lilleasia i det 3.årtusen f.Kr sammen med nabofolket luvierne, som også snakket et indoeuropeisk språk, luvisk. [1]
Hettittisk ble skrevet med kileskrift på leirtavler og ble brukt i Hatti-riket i det østlige Lilleasia. Det er kjent fra en rekke offentlige dokumenter som blant annet gir historiske og statsrettslige opplysninger. Over 25.000 leirtavler ble funnet i hovedstaden Hattusas, inneholdende brev og traktater som dokumenterer uro på nordvestkysten av Lilleasia på den tid da trojanerkrigen fant sted, og utfallet av slaget ved Kadesh i Syria på 1200-talet f.Kr. Egypterne har fremstilt seg selv som seierherrer i dette slaget, men leirtavlen med fredstraktaten etter slaget (en kopi er utstilt i FN-bygningen i New York) viser at det var hettittene som satt med herredømmet over Syria i lang tid etter slaget. [2]
Selv kalte talerne språket nesili etter byen Nesa (våre dagers Kültepe), en betegnelse som på norsk kan gjengis med nesittisk.
På et tidligere tidspunkt talte man språket hattisk (eller proto-hattisk) i området.
Man skiller mellom stadiene gammelhettittisk (1600-1500-tallet f.Kr.), mellomhettittisk (1400-tallet f.Kr.), og nyhettittisk (1300-1200-tallet f.Kr.).
Fra et senere tidspunkt kjenner man det språket som gjerne har blitt kalt hieroglyf-hettittisk. Hettittene brukte da en blanding av ordtegn (logogrammer) og stsavelsestegn, men språket i denne skriften er egentlig en dialekt av det beslektede språket luvisk.
[rediger] Eksterne lenker og henvisninger
- ^ Kate Stanton: Arkeologi (s. 184), forlaget Spektrum, Oslo 2008, ISBN 978-82-7822-704-6
- ^ Kate Stanton: Arkeologi (s. 183)
Denne språkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
