Salamis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Salamis
Σαλαμίνα
Utsyn over Salamina
Utsyn over Salamina
Geografi
Plassering De saroniske øyer
Areal 96,09 km²
Høyeste punkt 365 meter (Mavrovouni)
Administrasjon
Hellas
Hellas
Største by Salamina
Demografi
Befolkning 39 283 (2011)[1]
Befolkningstetthet 409
Plassering

Salamis (gresk: Σαλαμίνα, Salamína, gammelgresk/katharevousa: Σαλαμίς Salamís) er en gresk øy i Saroniabukta, rundt 2 km utenfor kysten av Pireus og rundt 16 km vest for Athen. Hovedbyen, Salamina, ligger ved vestkysten rett imot Saroniabukta. Øyas hovedhavn Paloukia er den nest største i Hellas etter Pireus. Fra og med forvaltningsreformen av 2010 består samfunnet av kommunene Salamina og Ambelakia som framkom i 1997 ved fusjonen av mindre lokalsamfunn.

Salamis er historisk sett kjent for sjøslaget ved Salamis i 480 f.Kr. under perserkrigene og det var stedet hvor den persiske kongen Xerxes' flåte ble beseiret av den greske flåten ledet av Themistokles. I Salamis er i dag hovedkvarteret til greske marine.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Navnet Salamis kommer kanskje fra salam (chalam) som betyr «rolig» eller «fredelig». Det er under dette navnet at stedet nevnes i Homers epos. Nyere språkforskning mener imidlertid at «Salamis» kommer av ordstammen sal- (= saltvann) og -amis (= midten); altså Salamis = «(stedet) midt i saltvann».[2] I oldtiden ble Salamis sagt å være oppkalt etter Kykreos' mor. Kykreos var i gresk mytologi den første kongen på øya. Han ønsket Telamon, bror av Peleus, velkommen til Salamis etter Telamons flukt fra Égina. Ifølge én versjon av myten giftet Telamon seg med Kykreos' datter Periboea, som ble mor til Ajax, og Kykreos overlot deretter sitt kongedømme til svigersønnen.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Kart over Salamis.

Salamis har et areal på 96 km2, en kystlinje som er 104 km lang, og det høyeste punktet er fjellet Mavrovouni 365 meter høyt. En betydelig del av øya er berglendt og fjellrik. På den sørlige delen er det furuskog, noe som er uvanlig for vestlige Attika. Beklageligvis er den samme skogen utsatt for skogbrann. [3] Mens innlandets innbyggere hovedsakelig er ansatt innenfor jordbrukssektoren, arbeider de fleste på Salamis innenfor den maritime sektor, som fiske, fergedrift og øyas skipsverft, eller pendler til arbeid i Athen. [4] Den maritime industrien er fokusert på nordøstkysten av øya ved havnen Paloukia (gresk: Παλούκια), hvor fergene til fastlandet er basert, og ved skipsverftene i Ampelakia og på nordsiden av halvøya Kynosoura (gresk: Κυνοσούρα = «hundehale»).

Salamis er meget populær å besøke i feriedagene og i helgene fra områdene i Athen og Pireus. Dens befolkning stiger til rundt 300 000 i høysesongen og hvor rundt 31 000 bor fast på øya.[3] Det støtter en sterk serviceindustri med mange kafeer, barer, ouzorier, restauranter og butikker over hele øya. Sør på øya, unna havnen, er det et antall mindre utviklede områder med gode badestrender, blant annet Aianteio, Maroudi, Perani, Peristeria, Kolones, Saterli, Selenia og Kanakia.[5]

Historie[rediger | rediger kilde]

Satellittfoto av Salamis.

Salamis nevnes med navn i Homers epos under dets opprinnelig navn Kykreia, og den mytologiske forklaringen er at den fikk sitt nåværende navn fra nymfen Salamis, datter av elveguden Asopos.[6] Med Poseidon ble hun mor til den første kongen på øya.[7]

Salamis ble antagelig ført bosatt fra Egina og senere fra Megara, men kom inn under Athen på tiden til Solon eller Peisistratos som følge av krigen mellom Athen og Megara i tiden rundt 600 f.Kr.[8] Ifølge Strabon var den gamle hovedstaden i den sørlige delen av øya, i den klassiske perioden i øst på halvøya Kamatero ved Salamisstredet. I moderne tid ligger den i vest.[9]

Sjøsalget ved Salamis; den greske flåten markert i gult, den persiske i rødt.

Salamis er historisk sett ikke bare kjent, men berømt for sjøslaget ved Salamis i 480 f.Kr. Det ble en avgjørende seier over Xerxes I av Persias flåte av den greske flåten ledet av Themistokles. Slaget ved Salamis var i årtusener et fascinerende emne for forfattere og dramatikere. Den første var fra Aiskhylos, selv var deltaker i slaget og som senere i sitt drama Perserne, har gitt den eneste klassiske greske tragedie som tok sin handling fra historien og ikke gresk mytologi. [10] Sofokles arbeidet som tenåring med seiersfeiringene, og det hevdes at Euripides ble betegnende nok født på den samme dag som slaget gikk til. Som følge av slaget ble det reist en Tropaion, minnesmerke, ved av enden av vestlige Kapp Kynosoura (eller Kapp Varvari) som det nå gjenfinnes kun et fundament og en del kalksteinslevninger. Et fragment til minne om de falne fra Korint med inskripsjon er funnet ved Ambelakia og er i dag oppbevart i Nasjonalmuseet i Athen.[11] Sommeren 479 f.Kr. truet perserne på nytt som hevn for nederlaget og det ble nødtvungent å evakuere Athens befolkning til Salamis.

Det eldste kjente tellebord, en foreløper til abakus, ble oppdaget på Salamis i 1899.[12] Salamistavlen er lag av marmor og måler ca 150 x 75 x 4.5 cm, og har inngraverte greske bokstaver og symboler, og parallelle graverte streker. Det er datert til rundt 300 f.Kr. og kan også ha fungert som en spillbord. I dag er det oppbevart på Nasjonalmuseet i Athen.

I kampene under Peloponneskrigen spilte den athenske festningen Boudouron på Salamis to ganger en viktig rolle: i 429 f.Kr. stoppet det et angrep fra den spartanske flåten ledet av Knemos som hadde invadert Salamis og aktet å avansere videre til Pireus; i 427 f.Kr. greide athenerne på Boudouron under ledelse av Nikias å hindre angrep. I 405 f.Kr. herjet den spartanske Lysandros Salamis under beleiringen av Athen. [11] Angivelig levde Euripides på Salamis. [11] I år 318 f.Kr. erobret kongeriket Makedonia øya Salamis.

Stranden Batsi ved Salamina.

Under den tyrkisk-osmanske okkupasjonen av Hellas som begynte på 1500-tallet økte omfanget av albanske folkegrupper, som i dette området ble kalt for arvanittere. På midten av 1900-tallet var flertallet av befolkningen på Salamis arvanitter, men i dag både snakker disse gresk og identifiserer seg som grekere.

I løpet av Tysklands invasjon av Hellas under andre verdenskrig ble havnen i Salamis bombet av det tyske flyvåpen Luftwaffe 23. april 1941, og senket de greske krigsskipene Kilkis og Lemnos.[13][14]

1960- og 1970-tallet under den greske militærjuntaen 1967–1974, førte endringer av landlovgivningen til å tillate underinndeling av jordlapper.[15] Det åpnet øya for omfattende av ikke planlagt og ikke regulert urban utvikling, inkludert mengder av feriehjem, særlig langs kysten i nord og øst. Mangelen på tilsvarende investering i infrastruktur, kombinert med tungindustri, førte til stor forurensning av havet og strendene på begge sider av øya. Det er imidlertid pågående initiativ som hjelp fra EUs strukturfond til utbedre kloakksystemet ved 2008.[3]

Kommunen Salamis[rediger | rediger kilde]

Kaki Vigla-stranden.
Kaki Vigla-bukten.
Kaki Vigla-stranden

Salamis tilhører den regionale enheten og periferieiningen Øyene innenfor regionen Attika. Siden reformene i lokalstyre er øya administrert som en kommune. Før dette var øya delt inn i to kommuner, som ble kommunale enheter med reformen: [16]

  • Salamina
  • Ampelakia

I den kommunale enheten Salamina, som har et landareal på 80,992 km² og en befolkning på 31 776 innbyggere (2011), er den fremste urbane senteret byen Salamina (også kalt for Salamis by eller Koulouris, befolkning 25 888 i 2011), som består av distriktene Alonia, Agios Minas, Agios Dimitrios, Agios Nikolaos, Boskos, Nea Salamina, Tsami og Vourkari. Den nest største byen er Aiánteio (befolkning 5 888). I den kommunale enheten Ampelakia, som har et landareal på 15,169 km² og en befolkning på 7 507, er de største byene Ampelakia (befolkning 4 998) og Selinia (befolkning 2 509).

Fra midten av 1900-tallet har flertallet av innbyggerne vært arvanittere eller av arvanittisk opprinnelse, men det har endret seg de siste tyve årene grunnet bosetning av athenere i en slik grad at i dag er arvanitterne en fraksjon av befolkningen, hovedsakelig bor de i byene Salamina, Ampelakia og Moulki (Aianteion).[17] Øya er ble på deres språk, arvanittisk, kjent som Κȣλλȣρι («Koullouri»). I tillegg snakker dagens arvanitterne gresk og oppfatter seg selv som grekere.

År Salamina (by) Salamina (kommunal enhet) Salamis (øy)
1981 20 807 25 215 30 402
1991 22 567 27 582 34 342
2001 25 730 30 962 38 022
2011 25 888 31 776 39 283

Kultur og severdigheter[rediger | rediger kilde]

Teater[rediger | rediger kilde]

I september 1993 ble Euripides-teateret i Salamina på høyden Patris åpnet med en kapasitet på 3000 seter. Den brukes for teaterforestillinger, konserter og andre kulturelle begivenheter.

Klosteret Faneromenis[rediger | rediger kilde]

Klosteret Faneromenis er lokalisert i den østlige delen av øya og nær kysten. Det er omgitt av mengder av furu- og oliventrær. Det ble bygget på 1600-tallet av den hellige Laurentios (Lampros Kanelos) på det sted hvor det ble sagt at et ikon av Guds mor ble funnet. Det ble kalt for Faneromenis («som dukker opp»). Den greske frigjøringskrigen i 1821 søkte kvinner og barn tilflukt i klosteret og det fungerte også som sykehus for sårete greske offiserer. Freskomaleriene ble fullført av Lampros Kanelos i 1735. I 1944 ble klosteret omgjort til et nonnekloster. Hvert år den 23. august er det en religiøs festival som vanligvis strekker seg over flere dager og det kommer pilegrimer fra hele verden for å tilbe Madonna av Faneromenis.

Folkeminnemuseum[rediger | rediger kilde]

Museum for folkekunst og populærkultur ligger ved siden av rådhuset i hovedstaden. Det ble åpnet i 2000.

Andre attraksjoner[rediger | rediger kilde]

  • To av de opprinnelige ti vindmøller er bevart og har utsikt over bysamfunnet Salamis. De ble bygget på 1800-tallet for å male mel.
  • Kapellet Profitis-Ilias, tidlig på 1900-tallet, i Salamis.
  • Villa Galeos fra 1800-tallet, i Salamina (Agios Minas).
  • Agios Minas-kirken, bygd i 1869, i Salamina (Agios Minas).
  • Agios Dimitrios-kirken, bygget i 1806, i Salamis.
  • Kirken Agios Ioannis i Eandio fra 1000-tallet.
  • Agios Dimitrios-kirken fra mellom 1100- og 1300-tallet, og er reist ved å gjenbruk av levninger fra tidligere kristne kirker som stammer fra 400- og 1000-tallet.
  • Byste av Georgios Karaiskakis fra 1982 i Salamina (Vourkari).
  • Kapellet Agios Georgios, bygget rundt 1250.
  • Euripides' grotte, 450 f.Kr., nær Peristeria.
  • Fyrtårn i stein fra 1901 på Peristeria.
  • Kapellet Agios Grigoris, 1100-tallet, ved Psilli Ammos.
  • Klosteret Agios Nikolaos, 1600-tallet, på Kanakia.
  • Agios Ioannis Kalyvitis-kirken, 1000-tallet, på Kanakia.
  • Hytten til Angelos Sikelianos, bygget i 1935, på Faneromenis.
  • Et lite steinteater som ble reist i 1990, Selinia.

Personer fra Salamis[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Detaljert resultat av folketelling 2011 (gresk)
  2. ^ Bell, Robert Eugene (1989): Place-Names in Classical Mythology: Greece, ABC-CLIO, ISBN 0874365074
  3. ^ a b c Athanassoulia, Polyxeni: «Salamina, so near yet so unknown», Kathimerini, 2006
  4. ^ Salamis, Howstuffworks encyclopedia
  5. ^ Salamina, Anatropes (på gresk)
  6. ^ «Salamis» hos Theoi Project
  7. ^ Pausanias I. 35.2
  8. ^ Roberts, red. (2007): «Salamis» i: Oxford Dictionary of the Classical World, Oxford University Press.
  9. ^ Rossiter, Stuart; Benn, Ernest (1981): Greece, Blue Guide series
  10. ^ Haarberg, Jon; Selboe, Tone og Aarset, Hans Erik (2007): Verdenslitteraturen. Den vestlige tradisjonen. Oslo, s. 46
  11. ^ a b c Haider, Peter (1999): «Salamis» i: Lauffer, Siegfried (red.): Griechenland, Lexikon der historischen Stätten. Augsburg.
  12. ^ Ancient Counting Boards
  13. ^ Kilkis (Battleship, 1914-1941), Naval Historical Center
  14. ^ Lemnos (Battleship, 1914-1941), Naval Historical Center
  15. ^ «One-sixth of houses are for vacation use», Kathimerini, 19. april 2006
  16. ^ Kallikratis-loven (PDF)
  17. ^ Jochalas, Titos P. (1971): Über die Einwanderung der Albaner in Griechenland: Eine zusammenfassene Betrachtung. München: Trofenik.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]