Arketype
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arketype. Av gresk arhkétypos, forbillede, mønster, ideal.
Ordrett oversatt betyr ordet nærmest: Begynnelsesform eller begynnelsesmønster i betydningen opphavelig/på forhånd.
Tankegangen finnes bl. a. i Platons huleboerlignelse, om at ideene er der hele tiden. Arketypene tenkes å være allmenmenneskelige og evig gyldige. Arketypiske motiver og skikkelser finnes i de fleste eventyr og sagn.
Arketypen er i seg selv (tysk an sich) et tomt element, en form eller matrise, som inneholder muligheter.
I dybdepsykologien bruker Carl Gustav Jung begrepet om enkelte nedarvede og felles mønstre og billeder i det ubevisste sjelsliv. Visse former og enkelte sosiale roller vekker gjerne en gjenkjennende følelse i oss.
Enkelte zoologer finner at visse typer adferd er så lik mellom spesielt primater, at de åpner spørsmål om noe av dette er genetisk betinget mere enn tillært (kulturelt).
Arketypiske drømmebilder kan dreie seg om solen, slanger/orm, konge, sirkel, gull, korsformer, vismenn m. fl.
