St. Olavsmedaljen med ekegren
| St. Olavsmedaljen m/ekegren | |||
|---|---|---|---|
 St. Olavsmedaljen med ekegren fra Armémuseum i Stockholm[1] |
|||
| Basisdata | |||
| Type: | Medalje | ||
| Land: | Norge | ||
| Innført: | 6. februar 1942 | ||
| Tekniske data | |||
| Utført i: | Sølv | ||
| Festeanordning: | Medaljebånd | ||
| Rangering | |||
| Rangering: | 6 | ||
| Høyere: | Haakon VIIs Frihetskors | ||
| Lavere: | Medaljen for edel dåd i gull | ||
St. Olavsmedaljen med ekegren er en norsk krigsmedalje.
St. Olavsmedaljen med ekegren regnes som en separat utmerkelse fra den sivile St. Olavsmedaljen, som tildeles for utbredelse av kjennskap til Norge i utlandet og for ivaretakelse av utflyttede nordmenns forbindelser til Norge. St. Olavsmedaljen ble innstiftet i 1939. Den 6. februar 1942 ble det bestemt at St. Olavsmedaljen i krigstid også kunne utdeles til belønning for andre tjenester, særlig for «personlig innsats for Norges sak». Året etter, 22. mars 1943, ble det besluttet at medaljen skulle utstyres med en ekegren i sølv når den ble utdelt for «personlig innsats for Norge under krigen». Den militære medaljen kalles derav St. Olavsmedaljen med ekegren. 6. oktober 1943 ble det bestemt at flere grener kunne tilføyes hvis mottakeren utmerket seg igjen.
St. Olavsmedaljen med ekegren rangerer som nummer seks i rekken av norske militære og sivile utmerkelser. Den er den tredje fremste av de norske krigsmedaljene tildelt for innsats under andre verdenskrig og rangerer etter Krigskorset og Haakon VIIs Frihetskors, men foran Krigsmedaljen.
Innhold |
[rediger] Utforming
St. Olavsmedaljen med ekegren er laget i sølv. Den har i sin utforming kongelig, nasjonal og militær symbolikk. På adversen har den portrett av til en hver tid regjerende konge. Ved innstiftelsen og utdeling under andre verdenskrig var dette Haakon VII. Kongens navn, tittel og valgspråk står som omskrift langs kanten, eksempelvis: «HAAKON VII • NORGES KONGE • ALT FOR NORGE •». Kongens kronede monogram er plassert over medaljen. Reversen bærer Olavskorset, et kløverbladkors med to økser, som regnes som et norsk nasjonalsymbol. Medaljen er opphengt i et bånd tilsvarende det som benyttes for St. Olavs Orden, det vil si rødt med kantstriper i hvitt og blått. Fargene er de samme som i Norges flagg. En gren med ekeløv og ekenøtter i sølv er plassert skrått over båndet. Ekeløv og ekegrener benyttes i militær symbolikk og representerer tapperhet, styrke og patriotisme. I tilfeller der en og samme person gjentatte ganger har gjort seg fortjent til St. Olavsmedaljen med ekegren, utstyres båndet med en ekstra ekegren for hver tildeling, maksimalt antall ekegrener er tre.
Medaljene er utformet av forskjellige myntgravører, blant annet av Halfdan Rui.
[rediger] Tildeling
Tildeling startet under andre verdenskrig og fortsatte i etterkrigstiden utover til 1952. Tildeling ble gjenopptatt 1986, som følge av krigsdekorasjonssaken. I 1988 og 1989 ble St. Olavsmedaljen med ekegren tildelt nye 43 krigsseilere fra handelsflåten.[2] Totalt er St. Olavsmedaljen med ekegren tildelt 779 norske borgere, derav en kvinne.[2]
Minst 29 personer har fått medaljen med to ekegrener, tre personer er tildelt medaljen med tre ekegrener.[3]
St. Olavsmedaljen med ekegren er også tildelt utenlandske borgere, men i beskjedent antall.[4]
I statsråd 10. desember 2010 ble det bestemt at St. Olavsmedaljen med ekegren også kan tildeles for innsats etter andre verdenskrig, i krig eller annen væpnet konflikt der norske styrker deltar, og at statuttene endres i tråd med dette.[5] [6] Samtidig er tildeling av Krigsmedaljen også besluttet gjenopptatt, mens Krigskorset ble besluttet gjeninnført i 2009. Per november 2011 var det ikke vedtatt nye statutter for St. Olavsmedaljen med ekegren.[7]
[rediger] Se også
[rediger] Referanser
- ^ DigitaltMuseum: Medalj. DigitaltMuseum. Besøkt 21. februar 2012.
- ^ a b Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, s. 9.
- ^ Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, s. 200 og 203.
- ^ Sju tildelinger til britisk personell er dokumentert av Arne Simenstad: Norwegian War Decorations Awarded to Members of the British Armed Forces 1940–1945, London: London Stamp Exchange, 1990, s. 23–25.
- ^ «Offisielt frå statsrådet 10. desember 2010», regjeringen.no.
- ^ «Medaljer for spesiell innsats», Forsvarsdepartementet, 10. desember 2010.
- ^ Direktivet for bruk og bæring av dekorasjoner, ordener og medaljer i Forsvaret, gyldig fra 15. november 2011, forsvaret.no, besøkt 5. mars 2012, s. 4.
[rediger] Litteratur
- Erik Gjems-Onstad: Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl og Dreyers Forlag, 1995, ISBN 8250421906
- John Monn: «St. Olavs-medaljen», Forsvarets Forum, nr. 14–15, 1994
- Caroline Serck-Hansen: «Krigsdekorasjonene til en skytter i handelsflåten», Norsk våpenhistorisk selskap. Årbok 2003, Oslo: Norsk våpenhistorisk selskap, 2003, s. 28–42
- Carsten Svarstad: «Norges krigsdekorasjoner», Nordisk Numismatisk Unions Medlemsblad, nr. 6, august, 1946, s. 97–103
- Tore Z. Trosdahl: Norges medaljer 1920–1995, Oslo: Tosses forlag, 2001. ISBN 8299656818
[rediger] Eksterne lenker
- Medaljar og utmerkingar, Forsvaret.no
- Statutter for de mest benyttede medaljer i Forsvaret, Forsvaret.no
- Oversikt over norske sivile og militære utmerkelser i f-xtra, nr. 1, 2009, bilag til Forsvarets Forum, nr. 11, 2009
|
|||||
