Gulsott

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gulsott
Gulsott
Gulsott kjennetegnes også av gullig misfarving av sclera og konjunctiva, som er et tegn som er spesielt nyttig hos personer med mørk hudfarve.
ICD-10-kode R17
ICD-9-kode 782.4
ICPC-2 D13
DiseasesDB 7038
MedlinePlus 003243

Gulsott eller ikterus (av Latin: icterus) er en tilstand der huden og slimhinner får en gulaktig farge. Den kan først ses på det hvite i øynene, deretter på huden, grunnet opphopning av gallefargestoff (bilirubin). Dette kan ha flere årsaker: unormalt stor nedbryting av røde blodceller (som ved hemolytisk anemi), sykdom i selve leveren (hepatitt, skrumplever) eller tilstopping av gallegangene (gallesten). Kan også være et resultat av svulst i bukspyttkjertelen som hindrer galle å flyte gjennom gallegangene. Gulsott er således ingen sykdom, men et symptom på en sykdom. Ofte forekommer mørk urin (som cola/te), kittfarget avføring, kløe, tretthet, manglende matlyst og avmagring i tillegg til gulfargingen. Behandling vil være rettet mot årsaken til symptomene.

Gulsott kan være tegn på alvorlig sykdom, og snarlig kontakt med lege anbefales ved dette symptomet.[1]

Gulsott hos nyfødte[rediger | rediger kilde]

Vel halvparten av barn født til rett tid blir synlig gule (gulsott) de første levedager og nesten alle barn som er født for tidlig (premature). Årsaken er opphoping av bilirubin i huden. [2]

Sykdomsmekanisme[rediger | rediger kilde]

Når de røde blodlegemer går til grunne dannes et avfallstoff, bilirubin. Det skilles ut av kroppen gjennom leveren til tarmen. I fosterlivet overføres bilirubin fra fosteret gjennom morkaken til moren som derved skiller ut bilirubin for fosteret. Etter fødselen må barnet ta hånd om denne utskillelsen selv, men fordi fosteret har benyttet moren til denne utskillelsen er ikke barnets lever moden for denne oppgaven de første dagene etter fødselen. Det skyldes at det er for lite av et enzym, glucuronyltransferase, i levercellene. Enzymet er nødvendig for bilirubinutskillelsen. Bilirubin hopes derfor opp i kroppen og fordi dette er gult av farge blir barnet gult. Det forhøyede bilirubinnivå stimulerer produksjonen av enzymet og etterhvert som dette øker, øker også bilirubinutskillelsen og gulsotten avtar. Høyeste bilirubinnivå nås vanligvis på 3-5 dag etter fødselen og gulsotten varer vanligvis 7–10 dager. Fordi alle nyfødte har nedsatt evne til å skille ut bilirubin får alle økning i bilirubinnivået i blodet etter fødselen, men økningen varierer fra barn til barn, derfor blir ikke alle synlig gule. Den vanlige gulsott er normalt fenomen og kalles fysiologisk gulsott.

Sykdommer som reduserer levetiden av de røde blodlegemer øker bilirubindannelsen og gulsotten. Det kan skje ved antistoffer mot de røde blodlegemer (Rheus eller ABO uforlikelighet mellom mor og foster) eller ved medfødte feil i oppbyggingen av blodlegmene. Sykdommer som nedsetter leverens evne til å skille ut bilirubin vil også gi økt gulsott. Det kan være ved leverbetennelse eller ved feil i utførselsgangene for bilirubin til tarmen.

Symptomer[rediger | rediger kilde]

Hudfargen er gul, det ses først i hodet og ansiktet og brer seg derfra utover kroppen. Når gulsotten er på det sterkeste kan barnet bli litt slapt og suger dårlig, men vanligvis har barnet ingen andre symptomer enn gulsotten.

Ved svært høye nivåer av biliubin kan visse hjernsentra skades , kjerneicterus. Da virker barnet alvorlig sykt og har kramper.

Når søke legen[rediger | rediger kilde]

Gulsotten som opptrer i nyfødtperioden mens barnet er på barselavdelingen overvåkes av personalet der og behandles om nødvendig. Dersom gulstotten varer mer enn to til tre uker, eller barnet er slapt og dårlig til å spise, har dårlig vektøkning eller grålig avfarget avføring, skal du kontakte legen eller helsestasjonen.

Hva kan legen gjøre[rediger | rediger kilde]

Legen må finne ut hva årsaken til gulsotten er og behandle den hvis det er nødvendig. Det finnes skjema som viser hvor høy bilirubinkonsentrasjonen kan være før den kan være skadelig og skal behandles. Skadeevnen av bilirubin varierer med barnets alder etter fødsel og vekt.

Den enkleste behandling består i å la barnets hud få mye dagslys på seg, eller belyse den med lys fra spesielle lystoffrør (lysbehandling). Lysstrålene gjør at bilirubinet lettere skilles ut.

Er ikke denne behandling tilstrekkelig kan det en sjelden gang være nødvendig å ta ut noe av det bilirubinrike blodet og erstatte det med bilirubinfattig blod (blodutskifting).

Dersom årsaken til gulsott ikke er den vanlige som ved fysiologisk icterus, kan det være nødvendig å behandle denne.

Hva kan du selv gjøre[rediger | rediger kilde]

Har barnet ditt gulsott mens du er på barselavdelingen skal du be om å bli orientert om årsaken og om forholdsregler for ditt barn når du kommer hjem. Det er ingen behandling mot gulstott som du kan benytte hjemme.

Forløp og varighet[rediger | rediger kilde]

Vanlig gulsott hos barn født til rett tid varer vanligvis ca. 7-10 dager, men den kan vare noe lenger, opptil 14 dager.Det er stor variasjon fra barn til barn. Hos for tidlig fødte varer gulsotten lenger. Ved vanlig gulsott skal gulfargen hos barnet avta jevnt etter at toppen er nådd 3-5 levedag.

Komplikasjoner ved gulsott[rediger | rediger kilde]

Ved vanlig gulsott i nyfødtperioden som skyldes umoden lever er det svært sjelden komplikasjoner fordi barnet overvåkes og behandles slik at gulsotten ikke blir for sterk og bilirubinkonsentrasjon blir så høy at den er skadelig. For høye konsentrasjoner kan gi hjerneskade (kjerneicterus) og hørselstap.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Gulsott». Pasienthåndboka.no. Besøkt 19. august 2007. 
  2. ^ Per Finne (21. september 2000). «Gulsott hos nyfødte». doktoronline.no. Besøkt 28. april 2011. 
medisinstubbDenne medisinrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.