Jim Garrison

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Jim Garrison (født 20. november 1921, død 21. oktober 1992) var en amerikansk jurist og statsadvokat i New Orleans fra 1962 til 1973. Garrison er mest berømt for sin etterforskning av attentatet mot John F. Kennedy. Garrison arresterte forretningsmannen Clay Shaw og gjennomførte en rettssak mot han i 1969. Dette er den eneste rettslige behandlingen av mordet på president Kennedy.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Garrison ble født i Denison, Iowa. Familien flyttet til New Orleans mens han var barn. Tjenestegjorde i US National Guard under andre verdenskrig. Garrison fløy 35 farlige rekognoseringsoppdrag over Frankrike og Tyskland. Hans enhet ankom konsentrasjonsleiren Dachau dagen etter at den var frigjort.

Garrison tok juridisk eksamen ved universitetet i Tulane i 1949. Han arbeidet en tid for FBI, i noen år ved et advokatkontor og som assisterende statsadvokat, før han i 1962 ble valgt til statsadvokat (District Attorney) i New Orleans.

Det var som statsadvokat han begynte å etterforske attentatet mot president Kennedy på slutten av året 1966. Denne saken gjorde han berømt. Han har skrevet tre bøker om saken: A Heritage of Stone, The Star Spangled Contract og bestselgeren On The Trial of The Assassins.

Kennedy-etterforskningen[rediger | rediger kilde]

Opptakten[rediger | rediger kilde]

Det var senator Russell Long som i 1966 overbeviste statsadvokat Garrison om at attentatet mot Kennedy aldri i verden kunne vært utført av bare en mann. Garrison ble samtidig gjort oppmerksom på gjentatte anklager fra en Jack Martin, som hevdet at flygeren David W. Ferrie hadde forbindelser med attentatet mot president Kennedy.

I 1963 jobbet Martin for privatetterforskeren Guy Banister. Banister var en tidligere FBI-mann og en bekjent av Ferrie. Martin påsto at både Banister og Ferrie var involvert i en konspirasjon mot Kennedy sammen med en gruppe eksilkubanere.

David Ferrie[rediger | rediger kilde]

Ferrie var flyger og flyinstruktør. Han hadde vært gjesteforeleser for skvadronen Moisant Airport noen måneder i 1955. Her hadde også den 15-årige Lee Harvey Oswald deltatt.

Ferrie startet i september 1960 sin egen, uoffisielle skvadron (Metairie Falcon Cadet Squadron). En utbrytergruppe herfra (Internal Mobile Security Unit), hadde til formål å kjempe mot Castros Cuba.

I november 1960 ble Ferrie assosiert med New Orleans-kontoret av Frente Revolucionario Democratico, en CIA-støttet organisasjon.

I 1962 begynte Ferrie å jobbe for advokat G. Wray Gill, som hadde mafiabossen Carlos Marcello som klient. De skulle bl.a. hindre at Marcello skulle deporteres fra USA til Guatemala.

David Ferrie døde 22. februar 1967.

Martins anklager[rediger | rediger kilde]

På kvelden 22. november 1963 var Guy Banister og Jack Martin ute på byen og drakk i New Orleans. På vei tilbake kom de i krangel over et gevær som hadde forsvunnet. Banister ble forbannet og skjøt Martin flere ganger med sin magnumrevolver. Martin overlevde, men havnet på sykehus.

Herfra fortalte Martin pressen og alle som ville høre at Ferrie hadde vært innblandet i attentatet mot Kennedy. Martin sa at Ferrie kjente Oswald. Martin påsto at Ferrie hadde gitt Oswald instruksjon i bruk av rifle med kikkertsikte og at han hadde fløyet Oswald til Texas. I følge Martin hadde Ferrie utarbeidet en plan for å myrde Kennedy.

FBI avhørte Martin allerede 25. november 1963. Han fortalte dem at Ferrie hadde hypnotisert Oswald til å myrde Kennedy. FBI betraktet Martin som upålitelig. De avhørte også Ferrie to ganger om saken, og 20 andre personer som var navngitt i tilknytning til anklagene. FBI konstaterte at de ikke hadde substans nok til å reise sak mot Ferrie.

Saken løst?[rediger | rediger kilde]

Statsadvokat Garrison startet sin etterforskning høsten 1966. Guy Banister var død av hjerteattakk i 1964, og Garrison avhørte derfor Jack Martin på nytt i desember 1966. Martin gjentok sine anklager. Garrison avhørte også Ferrie, som døde kort tid etter (februar 1967). I følge rettslegen døde Ferrie av naturlige årsaker.

Etter Ferries død kontaktet forsikringsmannen Perry Russo statsadvokat Garrison og fortalte at han hadde kjent Ferrie siden tidlig sekstitall. Russo hevdet at Ferrie hadde planer om å myrde presidenten. Han forklarte at han hadde overhørt at Ferrie planla attentatet sammen med en hvithåret, distingvert mann som ble kalt Clay Bertrand. Russo identifiserte senere denne personen som forretningsmannen Clay Shaw fra New Orleans. Shaw var tidligere major i den amerikanske hær, og hadde tjenestegjort i Generalstaben under annen verdenskrig, før han startet som forretningsmann i 1946.

I februar 1967 erklærte Garrison at "saken er løst". Den 1. mars 1967 gikk Garrison til arrestasjon av Clay Shaw. Perre Russo var Garrisons hovedvitne saken mot Shaw.

Saken mot Shaw[rediger | rediger kilde]

Statsadvokat Garrison var overbevist om at en gruppe høyreaktivister, inkludert Ferrie, Banister og Shaw, var involvert i en konspirasjon med CIA for å myrde Kennedy – fordi han ville inngå fredsavtaler med Cuba og Vietnam. Garrison var også overbevist om at de tre ville la Oswald i stikken som syndebukk.

Saken mot Clay Shaw startet 29. januar 1969. Garrison ville bevise følgende:

  • Clay Shaw var Clay Betrand, som hadde kontaktet New Orleans-advokaten Dean Andrew for å høre om han kunne bistå Lee Harvey Oswald i retten.
  • Vitner hadde forklart at de hadde sett Oswald sammen med Clay Shaw og David Ferrie i Clinton, Louisiana bare to måneder før attentatet.
  • Et vitne hadde sett Oswald sammen med Clay Shaw ved innsjøen Lake Pontchartrain i New Orleans. De hadde pratet sammen og Shaw hadde gitt Oswald penger.
  • Perry Russo forklarte at Oswald, Shaw og Ferrie hadde deltatt sammen på et party i Ferries leilighet i New Orleans i september 1963 – der de hadde diskutert attentatet mot Kennedy, spørsmålet om kryssild og nødvendigheten av å etablere alibi for den dagen.

Rettssaken varte tre uker. Det tok juryen kun en time å frikjenne Clay Shaw fra anklagene den 1. mars 1969.

Ettertid[rediger | rediger kilde]

Garrisons etterforskning ga legitimitet til diskusjonen omkring konspirasjoner om attentatet på president Kennedy. Mange ble overbevist om at det måtte være noe i konspirasjonsteoriene.

Det var Garrison som første gang viste Zapruder-filmen offentlig.

Filmregissør Oliver Stone baserte sin film JFK (1991) på Garrisons bok On The Trail of The Assassins (1988). I denne filmen spiller for øvrig Garrison en liten rolle som høyesterettsjustitiarius Earl Warren. Warren var leder av Warren-kommisjonen, som sto for den offisielle etterforskning av modet på Kennedy, og som Garrison angrep. Denne filmen fikk stor oppmerksomhet, og den bidro direkte til at president George H. W. Bush i desember 1992 underskrev JFK Records Act, som gjorde at det meste arkivmaterialet om attentatet mot Kennedy ble frigitt.

Filmen ble nok en oppreisning for Garrison. Han tapte sin store sak, men i filmen er han portrettert som en helt. Garrison døde året etter.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]