Ich bin ein Berliner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kennedys tale (9:22)
John F. Kennedy holder sin Ich bin ein Berliner-tale foran Vest-Berlins rådhus

«Ich bin ein Berliner» («jeg er en berliner») er et berømt sitat av USAs daværende president John F. Kennedy fra en tale han holdt for en stor menneskemengde foran Vest-Berlins rådhus i Schöneberg (Rathaus Schöneberg) den 26. juni 1963, på 15-årsdagen for luftbroen de allierte opprettet til den vestlige delen av Berlin som svar på Sovjetunionens blokade og forsøk på utsulting av byen. Talen fant sted i en svært vanskelig tid for Berlin, etter at kommunistene to år tidligere hadde startet byggingen av Berlinmuren.

Talen[rediger | rediger kilde]

I talen ble uttrykket «Ich bin ein Berliner» benyttet to ganger, i åpningen og avslutningen av talen:

  • «For to tusen år siden var det stolteste skryt ‘Jeg er en romersk borger’. Idag, i frihetens verden [den vestlige/ikke-kommunistiske verden], er det stolteste skryt ‘Ich bin ein Berliner.’» («Two thousand years ago the proudest boast was 'Civis Romanus sum'. Today, in the world of freedom, the proudest boast is 'Ich bin ein Berliner'»)
  • «Alle frie mennesker, hvorenn i verden de måtte bo, er borgere av Berlin, og derfor, som en fri mann, sier jeg med stolthet ‘Ich bin ein Berliner!’» («All free men, wherever they may live, are citizens of Berlin, and, therefore, as a free man, I take pride in the words 'Ich bin ein Berliner'»)

Kennedy mente med dette at han stod sammen med vest-berlinerne i deres kamp for å bevare sin frihet mot sovjetisk aggresjon, og at Berlin var frihetens og demokratiets fremste forpost. Talen regnes som en av Kennedys beste og var en viktig begivenhet under den kalde krigen. Den var like mye rettet til Sovjetunionen som til Berlins innbyggere, og var et klart uttrykk for at USA ikke ville la Berlin i stikken.

Endel østberlinere viste også sin avsky for den sovjetiske okkupasjonen og det totalitære kommunistiske systemet ved å applaudere Kennedys tale fra østsiden.

Etter talen sa Berlins regjerende borgermester Willy Brandt at Øst-Berlins innbyggere om noen få dager ville bli utkommandert til å hilse den sovjetiske lederen Nikita Krustsjov. Brandt sa:

«Men de ville mye heller vært sammen med oss, samlet her av fri vilje.
Vi lover dem: Vi vil ikke gi opp. Berlin er like trofast mot dem bak piggtråd som mot våre landsmenn i vest og våre venner i hele verden».

Brandts ord ble fulgt av ringing fra Frihetsklokken. For første gang den dagen var den store menneskemengden stille.

Etter talen sa Kennedy til sin rådgiver og taleskriver Ted Sorensen at en slik dag opplever de aldri igjen så lenge de lever. Etter at Kennedy ble myrdet senere samme år ble plassen foran rådhuset omdøpt til John-F.-Kennedy-Platz.

Referanser til uttrykket[rediger | rediger kilde]

Under Jugoslavia-krigene på 1990-tallet sa Madeleine Albright, med henvisning til Kennedy, «ja sam Sarajevka». Albright bemerket at hun ikke ville virke ubeskjeden, og at hun ønsket å påpeke historiske paralleller.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]