George W. Bush

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra George Walker Bush)
Gå til: navigasjon, søk
George W. Bush
George W. Bush
Født 6. juli 1946 (66 år)
New Haven, Connecticut
Ektefelle Laura Lane Welch
Yrke Forretningsmann
Parti Det republikanske parti
USAs 43. president
20. januar 2001–20. januar 2009
Visepresident Dick Cheney
Forgjenger Bill Clinton
Etterfølger Barack Obama
Texas' 46. guvernør
17. januar 1995–21. desember 2000
Forgjenger Ann Richards
Etterfølger Rick Perry
Signatur
George W. Bush sin signatur

Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 2000. Blå stater stemte på Al Gore, røde på George W Bush, som seiret med 271 valgmannstemmer, mot 266 for Gore.
Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 2004. Blå stater stemte på John Kerry, røde på George W Bush, som seiret med 286 valgmannstemmer, mot 251 for Kerry.

George Walker Bush (født 6. juli 1946 i New Haven i Connecticut) er en tidligere amerikansk republikansk politiker. Han var USAs 43. president 2001–2009 og guvernør i delstaten Texas 1995–2000. Bush har yrkesbakgrunn fra oljeindustrien.

Bush ble innsatt som president i 2001 etter å ha blitt erklært vinner over demokratenes kandidat Al Gore i et av de jevneste og mest kontroversielle valgene i amerikansk historie. Bush ble gjenvalgt i 2004 etter igjen å ha vunnet en kontroversiell seier over demokratenes John Kerry, nå med relativt klar margin, til tross for at mange rapporterte problemer, i særdeleshet fra valgkretser i Ohio og svarte valgkretser i flere av USAs største valgkretser.

Den 20. januar 2009 gikk George W. Bush av som president, og ble etterfulgt av Barack Obama fra Det demokratiske parti.

George W. Bush er sønn av tidligere president George Bush og Barbara Bush samt bror av tidligere Florida-guvernør Jeb Bush og forretningsmannen Marvin Bush. Bush er den andre amerikanske presidenten gjennom tidene som er sønn av en tidligere president.

Innhold

Bakgrunn[rediger]

Bush ble født i Connecticut, og vokste opp i Texas. Som ungdom gikk han på den private kostskolen Phillips Academy i Andover Massachusetts, samme skole som faren i sin tid hadde gått på. I 1968 tok Bush en bachelorgrad i historie fra Yale University. Bush tok graden Master of Business Administration (MBA) ved Harvard University.

Samtidig som han ble ferdig på Yale, gikk Bush inn i Texas Air National Guard. Her ble han fenrik, og i 1970 ble han godkjent som jagerflypilot. Han fløy da Convair F-102 Delta Dagger. I 1972 ble han satt på bakken etter å ha unnlatt å møte til en helsesjekk, og året etter gikk han ut av forsvaret. Bush forlot militæret 8 måneder for tidlig, for å begynne på Harvard University. Bushs militære karriere ble et tema i valgkampen både i 2000 og 2004.

Etter utdannelsen flyttet Bush tilbake til Texas der han gikk inn i oljebransjen og startet i 1976 sitt eget oljeselskap som han ga navnet «Arbusto», som er spansk for «Bush». Sammen med andre forretningsmenn kjøpte Bush baseball-laget Texas Rangers. Bush solgte seg ut i 1998 med en fortjeneste på 15 millioner dollar.

I 1978 vant Bush det republikanske primærvalget, men tapte valget til Representantenes Hus for Demokraten Kent Hance i Texas' 19. distrikt. Han vurderte å stille som kandidat til guvernør i Texas i 1990, men ble sterkt frarådet av foreldrene som mente en guvernørstilling kunne komme i konflikt med farens presidentgjerning.[1] Etter farens valgnederlag i 1992 stod George W. Bush fritt til å sikte mot guvernørstillingen på nytt. Med Karl Rove som leder av valgkampen vant han i 1994 guvernørvalget i Texas mot demokrat og sittende guvernør Ann Richards. Bush ble gjenvalgt som guvernør i 1998.

Bush er gift med Laura Bush, bibliotekar og lærer. De har to døtre, Jenna og Barbara.

Presidentvalget i 2000[rediger]

Bush vant presidentvalget i 2000 mot den demokratiske kandidaten Al Gore. Opptellingen av stemmene og utregningen av valgmenn viste seg å være så jevn at den kandidaten som vant Florida ville få flest valgmenn i valgmannskollegiet og dermed vinne presidentvalget. Resultatet etter første opptelling i Florida var så jevnt og stemmedifferansen så liten at ingen med sikkerhet kunne bli utropt til vinner av delstaten.

Striden om opptelling av stemmene i Florida endte til slutt i USAs høyesterett. Høyesterett besluttet, over en måned etter valget, at Floridas høyesterett hadde gått utover sine fullmakter ved å bestemme hvordan valgmennene fra Florida skulle velges, og at den uttrukne kontroll-tellingen av stemmene ikke kunne følge en konsistent standard. Høyesterettsdommernes votering, 5-4, korresponderte til det partiet presidenten som utnevnte dem, hadde tilhørt. Det endelige valgresultatet i Florida ga Bush 537 flere stemmer enn Gore. Denne forskjellen tilsvarte 0,009 prosent av stemmene.

Bush fikk en halv million færre stemmer enn motkandidaten Al Gore, tilsvarende 0,6 prosent av stemmene i landet. Han fikk likevel flest valgmenn, med 271 valgmenn mot Gores 266 (en valgmann i Washington, D.C. avstod fra å stemme på Gore).

Første periode som president (2001-2005)[rediger]

President Bush i samtale med Storbritannias statsminister Tony Blair under et NATO-møte
Bush undertegner «No Child Left Behind»-loven. Bush har hatt et stort fokus på å ruste opp skolesystemet i presidentperiodene sine.
Bush sammen med Mahmoud Abbas og Ariel Sharon.

Tidlig i presidentkarrieren satte Bush igang omfattende skattelettelser, som lovet i valgkampen. Dette inneholdt nedsetting av den laveste skatteprosenten fra 15% til 10%, og fjerning av den samordnede inntektsskatten for ektepar som gjorde at de hadde høyere skatt. Kritikere mente at skattelettelsene var mest til gagn for de rike, og at det medførte store budsjettunderskudd. Forsvarere av denne skattepolitikken hevder at den ikke førte til en omfordeling fra fattige til rike, spesielt ettersom dette er nesten umulig når de nederste 43 millioner skattebetalere ikke betaler føderal inntektsskatt.[2] Det er også blitt påpekt at en omfattende undersøkelse viste at 90% av underskuddet kommer fra økt forbruk, mens kun 10% kommer fra lavere skatteinntekter.[3] I tillegg har flere kommentert hvordan underskuddet og statsgjelden ikke var særlig oppsiktsvekkende i en historisk sammenheng.[4] Skattelettene ble også forsvart med at de ville stimulere økonomien og skape flere jobber. Eksempelvis så førte halveringen av utbytteskatten til en dobling av skatteinntekten.[5]

I mai 2001 mistet republikanerne sitt knappe flertall i senatet da Vermont-senatoren James Jeffords forlot det republikanske parti og erklærte seg som uavhengig. Republikanerne vant flertallet tilbake i mellomvalget i november 2002.


Terrorangrepet 11. september 2001 var Bushs første store krise. Som en direkte følge av angrepet på USA fulgte en NATO-støttet invasjon av Afghanistan som startet 7. oktober 2001, der de fjernet Taliban-regimet og innsatte en regjering ledet av Hamid Karzai.

Bush er kjent for uttrykket «Axis of evil». Dette begrepet ble først brukt i en tale 29. januar 2002 for å beskrive «regimer som støtter terror». Landene som Bush trakk frem var Irak, Iran og Nord-Korea.

Bush igangsatte også en invasjon i Irak som startet 20. mars 2003, som felte Saddam Husseins diktatur. Den offisielle begrunnelsen for invasjonen var trusselen som Iraks angivelige masseødeleggelsesvåpen utgjorde, men per 2008 har ingen masseødeleggelsesvåpen blitt funnet.[trenger referanse] Store deler av det internasjonale samfunnet, inkludert FN, Frankrike, Russland og FNs våpeninspektører, trodde før krigen at Irak hadde slike våpen.[trenger referanse] Lederen av våpeninspektørene, Hans Blix, uttalte at man måtte anta at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen.[6]

1. mai 2003, ombord på hangarskipet USS Abraham Lincoln, erklærte Bush at de viktigste krigshandlingene i Irak var avsluttet. Men krigen i Irak ble etterhvert langt vanskeligere enn Bush-administrasjonen hadde antatt på forhånd. Blant annet ble det avslørt at amerikanske soldater torturerte irakiske fanger i Abu Ghraib-fengslet.

Innenrikspolitisk hadde USA under George W. Bushs første administrasjon påført landet et moderat budsjettunderskudd, arbeidsledigheten hadde steget noe, og oppnådde et makspunkt på 6,2%, men sank igjen senere i perioden. Økonomien var til tross for dette sterk, Wall Street-børsen satte flere rekorder, og veksten i BNP var den største på 20 år.[trenger referanse]

Enron-skandalen ble også en innenrikspolitisk skandale for Bush.[trenger referanse] 9. januar 2003 annonserer det amerikanske justisdepartementet en etterforskning av Enron. Enron var USAs største energiselskap og en betydelig politisk maktfaktor med nære bånd til president George W. Bush[trenger referanse] før selskapet gikk konkurs i desember 2001. Flere av sjefene i Enron ble dømt til lange fengselsstraffer i 2004–2005.

Bush ble gjenvalgt over den demokratiske utfordreren John Kerry i 2004. Det var spesielt i sydstatene (som Alabama og Georgia), fjellstatene (som Idaho og Wyoming) og slettestatene (som Nebraska og Kansas) at Bush vant. I nordøst (Massachusetts, med flere) vant imidlertid ikke Bush en eneste stat i 2004. Dette var imidlertid ikke uventet da demokratene tradisjonelt står meget sterkt i nordøst.

Presidentvalget i 2004[rediger]

2004-valgkampen mellom Bush og John Kerry ble bitter, ikke minst da Bushs rådgiver Karl Rove tidlig bestemte seg for å angripe Kerrys sterkeste punkt – hans heltedåder i Vietnamkrigen.[trenger referanse] Disse ble effektivt angrepet og stilt i tvil gjennom kampanjen «Swift-boat Veterans for Truth», hvor angivelige objektive og upartiske medsoldater stilte spørsmålstegn ved Kerrys egentlige bragder. Reklamene angrep også Kerrys vitnemål mot tidligere soldaters overgrep i Vietnamkrigen. Sterkest effekt fikk derimot en improvisert reklame som harsellerte med Kerrys personlighet – han drev den «europeiske» sporten windsurfing og dette visste Bush-kampanjen å gjenta for at Kerry skulle framstå som en uamerikansk, elitistisk vinglepetter fjernt fra vanlige amerikaneres liv. Reklamen «kerry flip-flop» ble en stor suksess, mens «Wolves Ad» også slo hardt mot Kerry.

Andre periode som president (2005–2009)[rediger]

I sin andre periode måtte Bush forklare og avvise påstandene om amerikansk tortur ved Guantanamo. Bush-administrasjonen måtte også forsvare at amerikanerne holdt store mengder fanger, uten hverken tiltale eller rettssak, ved marinebasen. Organisasjoner som FN og Amnesty International kritiserte USA for gjentatte brudd på Folkeretten og Menneskerettene.

I 2005 ble visepresident Dick Cheneys stabssjef «Scooter» Libby tiltalt for å ha avslørt CIA-agenten Valerie Plames identitet i et forsøk på å ramme hennes mann som hadde avslørt at president Bush snakket usant om at Irak hadde kjøpt uran i Niger.

29. august 2005 ble New Orleans rammet av Orkanen Katrina. Diket som omringer byen brast og store områder av byen ble lagt under vann, noe som førte til store materielle ødeleggelser og flere dødsfall i byen. President Bush ble utsatt for massiv kritikk på grunn av manglende føderal redningsinnsats. Bush ble også sterkt kritisert for å ha rost FEMAs sjef, Michael D. Brown; «Brownie, du gjør en helsikes god jobb». Brown trakk seg noe senere pga. kritikken.

I januar 2006 uttalte Arlen Specter, republikansk leder av Senatets justiskomite at president George W. Bush kunne bli stilt for riksrett for å ha spionert på amerikanske innbyggere. Dette ble gjentatt av Al Gore 16. januar 2006. Avlyttings-skandalen ble et faktum før jul 2005 da Bush innrømmet at han ved rekke anledninger har gitt NSA tillatelse til å avlytte internasjonale telefonsamtaler og e-post-trafikk uten å få godkjennelse fra en rettslig instans.

I hans andre periode fortsatte motstanden mot Irak-krigen å vokse. Amerikanske soldater ble mistenkt for å massakrere sivile irakere som hevn for militære aksjoner mot dem og torturen i Abu Ghraib-fengselet økte.

I mai 2006 ble det kjent gjennom artikler i USA Today at etterretningsorganisasjonen NSA blant annet har samlet inn flere titall millioner telefonregistre. Presidenten måtte forsvare det som enkelte mener er ulovlig overvåking av amerikanske borgere.

En ny undersøkelse utført ved Quinnipiac universitet publisert 1. juni 2006 viste at Bush er USAs minst likte president siden annen verdenskrig.

I en radiotale 3. juni 2006 oppfordret Bush Senatet til å vedta en endring av grunnloven og dermed forby homofilt ekteskap. Forslaget om en grunnlovsendring skulle behandles i Senatet innen 10. juni og ville etter presidentens plan beskytte ekteskapet fra å bli omdefinert. Forslaget kom som et resultat av at noen delstater tillater homofile ekteskap. Senatet avviste dette forslaget i en avstemning 7. juni.

Popularitet[rediger]

I USA fikk Bush de høyeste popularitetsmålingene av noen president noensinne etter terrorangrepene 11. september. Økonomiske problemer, og invasjonen i Irak trakk imidlertid ned på populariteten selv om Bush vant et flertall av stemmene i 2004. Responsen på orkanen Katrina i 2005 førte til at populariteten falt videre. I 2006 vant demokratene kontroll over kongressen, og Bushs lave anseelse straffet republikanerne.[7] Før presidentvalget i 2008 var Bush den minst populære presidenten noensinne.[8]

I Europa har Bush blitt kritisert for alenegang, og upopulær for hans utenrikspolitikk inkludert avvisning av Kyoto-avtalen og bygging av rakettforsvar.[9]

I Afrika er Bush blant de mest populære presidentene noensinne, og langt mer respektert enn Clinton hvis ettermæle er skjemmet av unnfallenhet i Somalia og massakeren i Rwanda.[10] Bushs innsats mot AIDS og malaria, og økning av u-hjelpen er høyt respektert, og har blant annet tiltrukket ros av Bob Geldof.[11][12]

Bush nyter også stor popularitet i Georgia, Kosovo, den kurdiske delen av Irak[13] og Israel.[14]

Nestleder i studentforening på 1960-tallet[rediger]

Som eks-president for studentforeningen Delta Kappa Epsilon ved Yale svarte han i 1967 på spørsmål i New York Times,[15] i forbindelse med påstander i studentavisen Yale Daily News om brorskapets «sadistiske og obskøne» innvielsesritualer. Bush mente at omtalte brennmerker stammet fra sigaretter.

Referanser[rediger]

  1. ^ Weisberg, Jacob. 2008. The Bush Tragedy: Random House. Side 61.
  2. ^ [1]
  3. ^ [2]
  4. ^ Jan Arlid Snoen: «Et kritisk blikk på det amerikanske budsjettunderskuddet»
  5. ^ [3]
  6. ^ dlf.info: «Hvem lyver?»
  7. ^ Exit polls: Bush, Iraq key to outcome CNN 8. november 2006
  8. ^ Bush's Popularity Reaches Historic Lows CBS News 15. januar 2009
  9. ^ Bush Unpopular in Europe, Seen As Unilateralist
  10. ^ George Bush: a good man in Africa The Guardian 15. februar 2008
  11. ^ – Dette gjorde Bush riktig Aftenposten, 19. januar 2009
  12. ^ Analysis: How George W Bush became an African hero The Daily Telegraph 7. juli 2008.
  13. ^ Bush remains popular in Iraqi Kurdistan, Georgia and Kosovo aknews
  14. ^ Countries that will miss George Bush
  15. ^ 8. november 1967 («Branding Rite Laid to Yale Fraternity»)

Se også[rediger]

Eksterne lenker[rediger]

Wikiquote Wikiquote: George Walker Bush – sitater
Commons Commons: George W. Bush – bilder, video eller lyd


Forgjenger:
 Bill Clinton 
USAs president
(2001–2009)
Etterfølger:
 Barack Obama 
Forgjenger:
 Ann Richards 
Texas' guvernør
(1995–2000)
Etterfølger:
 Rick Perry