Bush-doktrinen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Bush-doktrinen er en betegnelse for et sett retningslinjer for amerikansk utenrikspolitikk, som først ble fremført av USAs president George W. Bush i en tale 1. juni 2002. Retningslinjene stakk ut kursen for en ny utenriks- og sikkerhetspolitikk, med større vekt lagt på forebyggende militære operasjoner (engelsk: Preemptive Strikes), militær overlegenhet og et engasjement i å «spre demokrati, frihet og sikkerhet i alle regioner». Den nye politikken ble formalisert i et dokument med tittelen The National Security Strategy of the United States of America[1] 20. september 2002. Bushdoktrinen markerte et skifte fra tidligere amerikansk utenrikspolitikk som hadde lagt vekt på avskrekking av mulige fiender og isolering av konflikter, noe som hadde dominert amerikansk politikk gjennom den kalde krigen og i tiåret mellom Sovjetunionens fall og terrorangrepet 11. september 2001.

Bush-doktrinen var den politiske rammen for invasjonen av Irak i 2003.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]