Abu Ghraib-fengslet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Celleavdeling i Abu Ghraib

Abu Ghraib-fengslet er et fengsel i Abu Ghraib, en irakisk by 32 km vest for Bagdad. Det ble kjent internasjonalt som et sted der Saddam Hussein torturerte og henrettet motstandere, og senere som åstedet for tortur og mishandling av fanger, utført av soldater og fangevoktere under USAs kommando. 28. april 2004 ble det kjent gjennom offentliggjøringen av bilder og film at amerikanske soldater torturerte flere irakiske fanger som ble holdt der.

Abu Ghraib under Saddam Hussein[rediger | rediger kilde]

Abu Ghraibs beliggenhet i Irak.

Under Saddam-regimet var fengselet understilt Den alminnelige Sikkerhetstjeneste (al-Amn al-Amm) og var åsted for tortur og henrettelser av tusener av politiske fanger. Anslag vedrørende året 1984 alene går ut på at inntil 4000 ble henrettet der det året. Amnesty International hevdet om 1990-årene at det da hadde funnet sted mange massehenrettelser der, med som regel hundrevis av drepte hver gang. Etter Saddams fall ble det i omgivelsene rundt fengselet funnet flere massegraver.

I 2001 var det anslagsvis 15 000 fanger der, deriblant irakiske kurdere, sjiitter, og irakere av persisk avstamning. Noen hadde vært der siden 1980. Mange av fangene var verken anklaget eller dømt for noe. Noen ble holdt på enecelle i åresvis. Ubekreftede meldinger vil at noen fanger ble gjort til prøvekaniner for den irakiske utprøving av biologiske og kjemiske våpen.

Våren 2002 begynte en utbygging av komplekset; seks nye celleblokker skulle komme i tillegg. Sent 2002 ble imidlertid fengselet rømt; de fleste fanger ble gitt amnesti, og nesten alle dokumenter der ble ødelagt av de irakiske fengselsmyndigheter. Etterpå ble det forlatte anlegget plyndret, og deler av det ble satt i brann.

Amerikansk bruk av fengselet[rediger | rediger kilde]

I 2003 overtok US Army fengselet. En del av fengselet var fremdeles intakt, de ødelagte delene ble gradvis om- og gjenoppbygd. På grunn av sin nærhet til Bagdad ble fengselet av amerikanernes viktigste i Irak.

Våren 2004 anordnet den amerikanske militærledelse nok en utvidelse av fengselet, ettersom det var blitt overfylt. Endel av anlegget ble dessuten forlegning for den irakiske hær.

Fangemishandling i Abu Ghraib-fengslet

I mai 2004 ble det kjent i den internasjonale offentlighet ved rapporter og fotografier at amerikansk militært og etteretningspersonell hadde torturert fanger i Abu Ghraib. Stadig flere detaljer ble kjente, og utløste sterke reaksjoner, ikke bare i USA og i internasjonalt, men særlig i den arabiske verden.

Straffeforfølgelse[rediger | rediger kilde]

I etterkant av skandalen, ble flere amerikanske soldater brakt inn for krigsrett og dømt. I tillegg til sterkt varierende fengselsstraffer, ble de aller fleste gitt avskjed i vanære fra de amerikanske styrkene.

Den lengste straffen ble gitt til Specialist Charles Graner 15. januar 2005. Graner ble kjent skyldig i overgrep, planlegging av overgrep, angrep, hindre etterforsking, samt hindre overgrep mot fanger. Den mest kjente av de som ble straffet er Lynndie England. Hun ble 27. september 2005 dømt til tre til ti års fengsel for ulike tiltaler. England fikk i oktober 2004 en sønn, som Graner skal være far til.

1. mars 2008 offentliggjorde psykologen Philip Zimbardo nye bilder fra overgrepene og torturen i fengselet.[1]

Se også[rediger | rediger kilde]

Denne artikkelen i engelsk-wikipedia – "Abu Ghraib torture and prisoner abuse" som omhandler overgrepene i Abu Ghraib.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Philip Gourevitch i samarbeid med Errol Morris har skrevet boken Stående ordre. På innsiden av Abu Ghraib, Gyldendal, 2009, ISBN 9788205383197. Det er en grundig analyse av bildene fra fengselet, men de er ikke med i boken, som er basert på intervju av mennesker som hadde tjenestetid i fengselet.

Kjell Arne Bratli har skrevet boken Oppdrag Bagdad (ISBN 82-7668-036-4, Fortuna Forlag) som omhandler den norske pastoren Sigurd Bratlie som i 1978 ble arrestert i Bagdad og som ble holdt fengslet i Abu Ghraib.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]