Krigen mot terror
| Krigen mot terrorisme | |||||
|---|---|---|---|---|---|
|
|
|||||
| Dato | 11. september 2001 – dags dato | ||||
| Sted | Midtøsten, Sør-Asia, Sørøst-Asia, Afrikas horn, USA, flere... | ||||
| Resultat | |||||
| Konflikt pågående | |||||
| Casus belli | |||||
| Terrorangrepet 11. september 2001 | |||||
| Parter | |||||
| Hovedsakelig: et. al. |
|||||
| Styrker | |||||
| ? | Hussein-irakiske styrker: Under invasjonenen (2003):
~ 70 000 (2007) ~ 60 000 (2007) ~ 1300 (2006) ~ 1000 (2008) 120 100 (2010) |
||||
| Tap | |||||
| Militære tap: ~25 500 drepte 51 600+ sårede |
Militære tap: Irak: Sivile tap: Irak: |
||||
Krigen mot terrorisme, også kalt kampen mot terror, er krigshandlinger, samt detensjon og rettsforfølgelse av sivile personer, ledet av Amerikas forente stater og dets nærmeste allierte med begrunnelse i å nøytralisere en vag kategori av land og grupper som anses som en trussel mot USA og dets alliertes sikkerhet. Termen ble lansert av daværende president George W. Bush Jr. i etterkant av terrorangrepet 11. september 2001. Selv om termen ikke lenger blir brukt av Det hvite hus er kampanjen i stor grad blitt videreført av president Barack Obama.
Krigen mot terrorisme pågår i blant annet Afghanistan, Filippinene, Indonesia, Irak, Israel og Russland.[trenger referanse]
USA utpekte i 2002 Iran, Nord-Korea og Irak til å inngå i det de kalte ondskapens akse. Etter det amerikansk-ledede angrepet på Irak har sistnevnte blitt fjernet fra kategorien. Sammen med land som Libya, Syria og til tider også land som Cuba og Venezuela, omtales disse av USA som «land som støtter terrorisme».[trenger referanse]
Mange menneskerettighetsorganisasjoner har kritisert krigen mot terror, fordi de mener den fører til at statene som fører krigen støtter udemokratiske regimer som er deres taktiske allierte, og fordi det skjer menneskerettighetsbrudd i fengslene der angivelige terrorister holdes hemmelig, uten lov, dom eller tilgang til forsvarer.[trenger referanse]
I USA mener et økende antall politikere at sider ved krigen mot terror som homeland security act undergraver amerikanske borgeres grunnlovsbestemte rettigheter og truer demokratiet. Derfor har president Bush hatt vansker med å skaffe det flertallet han ønsker for å få denne loven fornyet.[trenger referanse]
Rapporten «Cost of Major U.S. Wars» anslo i juli 2010 at krigen mot terror (siden 11. september 2001) har kostet USA 1,15 billioner dollar (i overkant av 7,25 billioner norske kroner: Justert i forhold til inflasjon, er dette den dyreste krigen siden andre verdenskrig.[11]
Innhold |
[rediger] Oversikt
Islamistiske terrorgrupper utførte flere angrep mot amerikanerne og deres allierte gjennom slutten av det 20. århundre, som ble til tider svart med militære angrep. Etter at de amerikanske ambassadene i Kenya og Tanzania ble bombet den 7. august 1998, innledet president Bill Clinton Operasjon Infinite Reach, med formål å bombe mål assosiert med Al-Qaida i Sudan og Afghanistan.
Den 12. oktober 2000 ble den amerikanske destroyeren USS «Cole» angrepet i Aden havn, og den 11. september 2001 ble fire sivile fly kapret av selvmordsaktivister, hvor to av dem ble styrtet inn i høyblokkene på World Trade Center i New York, et tredje fly ble styrtet inn i forsvarsdepartementets hovedkvarter Pentagon i Washington DC, mens det siste flyet gikk i bakken i Pennsylvania. Etter det sistnevnte angrepet ble det krevd av det amerikanske folket at man skulle hevne seg på de ansvarlige for angrepet.
De første aspektene av krigen mot terrorisme kom fra FNs Sikkerhetsråd, som med UNSC Resolusjon 1373 krevde at alle stater skulle kriminalisere støtte til terrorisme, nekte finansiell støtte og tilfluktssted til terrorister og dele informasjon om terrorgrupper i gang med å planlegge angrep. Den 4. oktober innledet NATO Operasjon Active Endeavour, med mål å øke antallet av sikkerhetssjekk i middelhavsområdet. Etter at Taliban nektet å svare på ultimatumet om å utlevere al-Qaida medlemmer i Afghanistan begynte USA og deres NATO-allierte og bombe mål mot Taliban og al-Qaida den 7. oktober 2001.
Nordalliansen, støttet av amerikanske spesialstyrker, innledet en bakkeoffensiv som hadde tatt kontroll over størsteparten av Afghanistan ved begynnelsen av 2002. Mens kampene fortsatte i Afghanistan, ble krigen mot terror utvidet til Filippinene, hvor amerikanske spesialstyrker støttet den Filippinske hæren med å bekjempe elementer av al-Qaida, Jemaah Islamiyah og Abu Sayyaf. Krigen mot terror ble også utvidet til Afrikas horn, hvor NATO-allierte begynte å trene etiopiske og djiboutiske soldater i metoder til å bekjempe terrorister og opprørere.
Den 20. mars 2003 utvidet USA, Storbritannia og en koalisjon av villige land krigen mot terrorisme til Irak, med målet å fjerne Saddam Hussein fra makten på grunn av hans påståtte lager av masseødeleggelsesvåpen og støtte til terrorisme. Invasjonen av Irak var kontroversiell og millioner av mennesker verden over protesterte imot krigen da koalisjonen gikk inn uten støtte fra FN. Den 1. mai hadde koalisjonen vellykket fjernet ham fra makten, men den raske seieren ble etterfulgt av et blodig opprør mellom sunni- og sjiamuslimer, støttet av al-Qaida og andre militante grupper. Således spredte opprøret seg til Afghanistan, og deres hyppige grensekryssninger inn i Pakistan ledet pakistanerne til å utvide kampen mot terrorisme til Waziristan i 2004 for å nedkjempe elementene av Taliban og al-Qaida som oppholdt seg der.
I 2006 spredte krigen mot terror seg til øst-Afrika da Etiopia gikk inn i Somalia for å støtte den somaliske regjeringen og krigsherrene mot Den islamistiske rettsunion, en det den islamsk gerilja med målet å innføre et islamisk rettssystem basert på Sharialoven med sjeik Sharif Ahmed som den øverste lederen. I løpet av sommeren hadde geriljaen tatt over kontroll over hovedstaden Mogadishu, samt de viktige byene Johwar, Kismayo, Beletweyne, Dusa Mareb, Hobyo, samt mange andre mindre byer, og skulle til å nedkjempe regjeringsstyrkenes siste tilholdssted da da Etiopia (med amerikansk støtte) gikk inn og nedkjempet geriljaen i en rekke slag ved Baidoa, Bandiradley og Beledweyne. Islamistene trakk seg tilbake til hovedstaden Mogadishu, men måtte også flykte herfra den 28. desember 2006. Islamistene forlot Mogadishu i kaos og flyktede sørpå til Kismayo, som de tapte etter et slag ved Jilib. Etter at de i 2007 tapte stort set hele deres tidligere territorium, spekuleres det nå om, at bevegelsen vil starte en geriljakrig mot regjeringen.
I 2007 begynte den amerikanske surge-strategien å ta effekt i Irak, og i slutten av året hadde antallet av angrep og døde synket dramatisk flere steder, men i Afghanistan begynte Taliban å øke sin tilstedeværelse i sør-Afghanistan igjen, og hadde tatt kontroll over byen Musa Qala i begynnelsen av februar, men byen kom igjen under afghansk og ISAFs kontroll etter at Taliban trakk seg tilbake fra byen den 12. desember.
Islamistenes tilstedeværelse i Pakistan økte også dramatisk i løpet av 2007. I mars-april klarte pakistans militære å nedkjempe Usbekistans Islamistiske Bevegelses tilstedeværelse i det sørlige Waziristan. Den økende tilstedeværelsen av al-Qaida og Taliban i grensetraktene mellom Afghanistan og Pakistan (Waziristan i særdeleshet) har resultert i flere kamphandlinger mellom islamister og pakistanske militærenheter og terrorangrep mot sivile, militære og regjeringsmål, blant annet attentatforsøket på innenriksminister Aftab Ahmad Khan Sherpao, terrorangrepet i Karachi og attentatet mot Benazir Bhutto.
[rediger] EUs og USAs lister over terrororganisasjoner
Det finnes ingen endelig liste over hva som er terroristorganisasjoner. De to mest retningsgivende er imidlertid EU og USA sine lister. Følgende organisasjoner står p.t. på disse. I oversikten er organisasjoner som kun finnes på en av listene særskilt nevnt, de andre finnes på begge listene. Flere av organisasjonene som står på EUs liste har også tidligere stått på USAs liste, men regnes i dag ikke som sterke nok til å kunne kalles aktive terroristorganisasjoner. Norge fulgte tidligere EUs liste, men 4. januar 2006 ga utenriksminister Jonas Gahr Støre beskjed om at Norge i fremtiden utelukkende vil forholde seg til vedtak fra FN, som kun regner Al-Qaida og tilstøtende organisasjoner for å være terroristorganisasjoner.
Kurdiske Mulla Krekar, bosatt i Norge, hadde i desember 2006 den tvilsomme ære å toppe USAs terrorliste, og Krekar hadde samtidig plass på FNs tilsvarende liste.
- 17 November (Hellas)
- Abu Nidal Organization (ANO) (Midtøsten)
- Abu Sayyaf Group (ASG) (Filippinene)) (kun USA)
- Al-Aqsa Martyrs Brigade (palestinsk-arabisk)
- Al-Gama’a al-Islamiyya (Egypt)
- Al-Jihad (AJ) (Egypt)
- Al-Qaida (Internasjonal)
- Ansar Al-Islam (AI) (Irak/Kurdistan) (kun USA)
- Armed Islamic Group (Algerie) (kun USA)
- Asbat al-Ansar (Libanon) (kun USA)
- Aum Shinrikyo (Aum) (Japan)
- Babbar Khalsa (India) (kun EU)
- Brigata XX Luglio (Italia (kun EU)
- Brigate Rosse (Italia) (kun EU)
- Cellula Contro Capitale, Carcere i suoi Carcerieri e le sue Celle (CCCCC) (Italia) (kun EU)
- Communist Party of Philippines eller New People's Army (CPP/NPA) (Filippinene)
- Continuity Irish Republican Army (CIRA) (Nord-Irland)
- Cooperativa Artigiana Fuoco e Affini (CAFA) (Italia) (kun EU)
- Gama'a al-Islamiyya (Egypt) (kun USA)
- Ejército de Liberación Nacional (ELN) (Colombia)
- Epanastatikos Laikos Agonas (ELA) (Hellas) (kun EU)
- Epanastatiki Pyrines (EP) (Hellas) (kun EU)
- Euskadi ta Askatasuna (ETA) (Spania/Baskerland)
- Federazione Anarchica Informale (FAI) (Italia) (kun EU)
- Folkefronten for Palestinas frigjøring (PFLP) (palestinsk-arabisk)
- Folkets Mujahedin (MEK) (Iran)
- Great Islamic Eastern Warriors Front) (IBDA-C) (Tyrkia) (kun EU)
- Grupos de Resistencia Antifascista Primero de Octubre (GRAPO) (Spania) (kun EU)
- HAMAS (palestinsk-arabisk)
- Harakat ul-Mujahidin (HUM) (Pakistan/India)
- Hizbollah (Libanon) (kun USA)
- Holy Land Foundation for Relief and Development (USA) / (Israel)
- International Sikh Youth Federation (India)
- Islamic Movement of Uzbekistan (IMU) (Usbekistan) (kun USA)
- Islamsk Jihad (PIJ) (palestinsk-arabisk)
- Jaish-e-Mohammed (JEM) (Pakistan/India) (kun USA)
- Jemaah Islamiya Organization (JI) (Sørøst-Asia) (kun USA)
- Kadek (Tyrkia)
- Kahane Chai (Kach) (Israel)
- Khalistan Commando Force (India) (kun EU)
- Kongra-Gel (KGK) (Tyrkia/Kurdistan)
- Lashkar-e-Tayyiba (LT) (Pakistan/India)
- Lashkar i Jhangvi (LJ) (Pakistan/India) (kun USA)
- Libyan Islamic Fighting Group (LIFG) (Libya) (kun USA)
- Loyalist Volunteer Force (LVF) (Nord-Irland)
- National Liberation Army (ELN) (Colombia) (kun USA)
- Nuclei Armati per il Comunismo (NAC) (Italia) (kun EU)
- Nuclei Territoriali Antimperialisti (NTA) (Italia) (kun EU)
- Nuclei di Iniziativa Proletaria (NIP) (Italia) (kun EU)
- Nucleo di Iniziativa Proletaria Rivoluzionaria (NIPR) (Italia) (kun EU)
- Orange Volunteers (OV) (Nord-Irland) (kun EU)
- Palestine Liberation Front (PLF) (palestinsk-arabisk)
- Partiya Karkeren Kurdistan PKK (Tyrkia/Kurdistan) (NATO, EU)
- Folkefronten for Palestinas frigjøring - Generalkommandoen (PFLP-GC) (palestinsk-arabisk)
- Real IRA (RIRA) (Nord-Irland)
- Red Hand Defenders (RHD) (Nord-Irland)
- Revolutionary Armed Forces of Colombia (FARC) (Colombia)
- Revolutionary People's Liberation Party/Front (DHKP/C) (Tyrkia)
- Salafist Group for Call and Combat (GSPC) (Algerie) (kun USA)
- Sendero Luminoso (SL) (Peru)
- Solidarietá Internazionale (SI) (Italia)
- Stichting Al Aqsa (Nederland)
- Tamiltigrene (LTTE) (Sri Lanka)
- Tanzim Qa’idat al-Jihad fi Bilad al-Rafidayn (QJBR) (Irak) (kun USA)
- Ulster Defence Association eller Ulster Freedom Fighters (UDA/UFF) (Nord-Irland) (kun EU)
- United Self-Defense Forces eller Group of Colombia (AUC) (Colombia)
- YATIM Kinderhilfe (Tyskland / palestinsk-arabisk) (kun EU)
[rediger] Referanser
- ^ Statistic of Wars, Oppression and Atrocities of the Twenty-First Century
- ^ Iraq Body Count (107 966 sivile irakere)
- ^ Wikileaks (109 000 irakere - 63 % sivile - drept (15 000 flere drepte enn tidligere kjent)
- ^ 100 000 - 150 000 ifølge det irakiske helsedepartementet og likhuset i Bagdad
- ^ 654 000 i følge The Lancets andre undersøkelse om døde i Irak-krigen (Alle irakere, men de fleste sivile)
- ^ Problemer med å telle de døde - Dagbladet
- ^ Har verden glemt Irak-krigen? : Dagsavisen (Minst en million mennesker har mistet livet i Irak-krigen som følge av løgnene og taxisladderen. Høsten 2006 konkluderte et av verdens mest respekterte medisinske tidsskrifter, «The Lancet», med at antall døde i Irak fra 2003 til 2006 var 650.000 mennesker. I januar 2008 gjennomførte britiske Opinion Research Business (ORB) andre del av en undersøkelse som skulle kartlegge antall døde under Irak-krigen. Konklusjonen var at antallet lå i overkant av en million mennesker...
- ^ 100.000 døde etter Irak-krigen - Nettavisen
- ^ 151,000 siviledrept siden Irak-invasjonen | Verdensnyheter | The Guardian (Iraks regjering bekrefter tallene)
- ^ en:Civilian casualties of the War in Afghanistan (2001-present)
- ^ http://www.abcnyheter.no/node/114006
[rediger] Eksterne lenker