Konglomerat (geologi)
| Konglomerat | |
| Hovedmineral: | |
| Gruppe: | sedimentær |
| Tetthet i g/cm3: | |
| Bruksområde: | |
| Annet: | {{{annet}}} |
| Liste over bergarter | |
Konglomerat er en sedimentær bergart. Konglomerat består av blokk, stein eller grus, og et matriks sand, silt og/eller leire som er forsteinet. Navnet kommer av latin og betyr blanding. Klastene eller bollene i konglomeratet er normalt rundede, i motsetning til de angulære som finnes i breksjer.
Innhold |
Klassifisering [rediger]
I tillegg til det som beskrives under, klassifiseres konglomerater i forhold til kornstørrelsen på bollene, rundingsgrad, og sortering
Tekstur [rediger]
Parakonglomerater er matriks- (finmateriale) bårne bergarter som inneholder minst 15% sand eller mindre partikler.
Orthokonglomerater er klast-bårne bergarter med mindre enn 15% matriks bestående av sand og finere partikler.
Metamorfose endrer konglomerater til metakonglomerater som kan ha svært avlange og deformerte boller (klaster).
Klastenes sammensetning [rediger]
Konglomerater klassifiseres på grunnlag av klastenes litologi
- Monomikt – klaster fra en enkelt bergart
- Oligomikt – klaster bestående av kun to ulike bergarter
- Polymikt – Klaster fra tre eller flere bergarter
Sedimentære miljø [rediger]
Konglomerater avsettes i en rekke ulike sedimentære miljø som kan observeres på jorden i dag.
Dyp marint [rediger]
Konglomerater kan avsettes dypmarint i forbindelse med massestrømmer.
Grunn marint [rediger]
Transgressive konglomerater er typisk tynne, og representerer en betydelig endring i miljøet.
Fluviale [rediger]
Konglomerater avsatt i elver og delta. Forgrenede elveløp vil ha en variasjon i strømingshastighet som vil kunne gi denne typen avsetninger.
Alluviale [rediger]
Konglomerater avsatt i som viftedelta og alluviale sletter.
Glasiale [rediger]
Morener kan, dersom de bevares, bli omdannet til konglomerater, kalt tillitt (forsteinet morene).