Nisser
| Nisser | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge | ||
| Fylke | Telemark | ||
| Kommune | Kviteseid, Nissedal | ||
| Areal | 76,07 km²[1] | ||
| Reguleringshøyde | 246,76–243,76 moh. [1] | ||
| Magasinvolum | 222,8 mill. m³[1] | ||
| Dybde | 234 m (maks)[2] | ||
| Volum | 7,185 km³ [2] | ||
| Nedbørfelt | 1 077,7 km²[2] | ||
| Vassdrag | Arendalsvassdraget | ||
| Tilløp | Roholdtåi (Straumen), Horgevikåi, Nordbøåna, Lindefjellåi, Borstadåi, Frostdøl, Håtveitåi | ||
| Utløp | Nisserelva | ||
| Posisjon | |||
| UTM-koord. | 32V 469373 6575540 | ||
 Nisser 59°19′03″N 8°27′43″Ø | |||
Nisser er en innsjø i Nissedal og Kviteseid kommuner i Telemark. Den er en del av Arendalsvassdraget. Navnet kommer fra gammelnorsk «Niðsær» som betyr «Den nedre sjøen»[3]. Den øvre sjøen er Vråvatn som er forbundet med Nisser via slusene i Vrådal (Små- og Storstraum).
Hovedtilløpet kommer via «Straumen» fra Vråvatn, mens utløpet skjer via Nisserelva, som ved Haugsjåsund går sammen med Fyresdalsåna og blir til Nidelva, som møter havet ved Arendal.
Nisser er Telemarks nest største – etter Møsvatn – og Norges 13. største innsjø. Lengden er ca. 35 km. Et av Europas største kalkingsprosjekter drives i Nisser.
I 1914 ble det anlagt to sluser mellom Nisser og Vråvatn som ligger ca. 2 meter høyere. Storstraum–Småstraumkanalen, Telemarks tredje og minste, og Nord-Europas høyest beliggende kanal var med dette en realitet. Dette gjorde det mulig å reise hele den 50 km lange strekningen fra Tveitsund (sør i Nisservann) til Vråliosen (vest i Vråvatn) med båt. Det er fortsatt mulig å reise på vannene med veteranbåten MS «Fram» fra 1909.
Omtrent midtveis på Nisser kan man krysse innsjøen med Fjoneferga fra Fjone til Nesland.
Turistindustrien rundt Nisser har blomstret opp siden 1960- og 70-tallet, spesielt ved nordenden av vannet, i Vrådal eller Eidstod. Man finner rundt innsjøen et rikelig utbud av såvel hotellsengeplasser som utleiehytter og campingplasser. Rundt Nisser er det lett å finne gode badeplasser. Sandstrender finner man rundt det meste av innsjøen. I nordenden finnes en idyllisk innlands skjærgård med mange små holmer, svaberg og sandstrender. I Vrådal finner man dessuten en nihulls golfbane på en av disse øyene, samt et vintersportssenter, Vrådal Panorama, i lia på sørsiden.[trenger referanse]
På vestsiden av Nisser ligger to lokaliteter med hellemalerier fra steinalderen; en ved Kvithammaren nord for Fjonesundet og en ved «Munkeskrifta» ved Ljosnesodden.[trenger referanse]
Den som kjøper fiskekort kan fiske etter ørret, røye, sik og abbor (tryte).[trenger referanse]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c «NVE Atlas». Vannkraft – Utbygd vannkraft – Magasin. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 9. februar 2015
- ^ a b c «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase – Dybdekart. Norges vassdrags- og energidirektorat. Oppmålt 1983. Besøkt 6. april 2014
- ^ «Fakta om kommunen». Nissedal kommune. 17. juni 2014. Besøkt 9. februar 2015.[død lenke]
