Heinrich Fehlis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Heinrich Fehlis
Født 1. november 1906
Keiserriket Tyskland Wulften am Harz, Niedersachsen
Død 11. mai 1945 (38 år)
Norge Porsgrunn i Telemark
Troskap Tyskland Tyskland
Tjenestetid 19361945
Rang SS-Oberführer
Enhet Ordnungspolizei Flag.jpg Gestapo 193637
SDInsigna.jpg Sicherheitsdienst 19371945
Kommandoer Sjef for SD i Norge
Senere arbeid Begikk selvmord på flukt

Heinrich Fehlis (født 1. november 1906 – død 11. mai 1945) var en tysk offiser og politisjef som tjenestegjorde i Norge under den andre verdenskrig. Han var SS-Oberführer og Oberst der Polizei, var i ledelsen for Sicherheitspolizei (Sipo) og Sicherheitsdienst (SD) hvor han etterfulgte SS-Oberführer Franz Walter Stahlecker som sjef for Sipo og SD i Norge i november 1940 og var «Befehlshaber» (BdSuSD) ved Victoria terrasse.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Fehlis var utdannet jurist, og fra 1. mai 1933 var han medlem av NSDAP. Han var ansatt i Gestapo i Berlin fra 16. mai 1936 til 20. april 1937. Han ble deretter Stabsführer i SD-Oberabschnitts Südwes i Stuttgart. Rett før Operation Weserübung startet var han SS Standartenführer og Oberst der Polizei og jobbet som lærer på et kurs for ledende tjenester i Pretzsch ved Elbe.

Tjeneste i Norge[rediger | rediger kilde]

Han ble deretter beordret til Oslo og under angrepet på Norge i 1940 kom han med den første polititroppen, og ledet da Sipos Einsatzkommando 1 i Oslo.

Senere overtok han Stahleckers stilling i november 1940, og ble da den øverste politisjefen i Norge (Befehlshaber der Sicherheitspolizei und des SD, – BdS). De eksakte kommandolinjene er noe uklare, han var egentlig underlagt Reinhard Heydrich (senere Ernst Kaltenbrunner) i Berlin, mens han lokalt i Norge også var underlagt reichskommissar Josef Terboven og general Wilhelm Rediess.

Fehlis ble av Nikolaus von Falkenhorst beskrevet som «en stille og beskjeden natur, alltid svært høflig og taktfull overfor meg». Fehlis og Josef Terboven samarbeidet nært de første årene og Fehlis virket helt innforstått med Terbovens harde linje. Gestapo begynte med tortur etter ordre fra Fehlis, og han beordret selv henrettelser uten lov og dom.

De senere årene la Fehlis seg på en mildere linje enn Terboven, og i flere tilfeller saboterte Fehlis' ordre. Kjente tilfeller er aksjonen mot studentene i november 1943 og planene om terroraksjon i Nordmarka i påsken 1945. Årsakene er ukjente, men det er antatt at han innså at Det tredje Riket ville gå under og at han planla for et sivilt liv etter krigen. Da Terbovens foreslo en selvmordspakt, avslo han denne.

I februar 1945 flyttet Fehlis sitt hovedkvarter til Festung Furulund i Oslo vest, mens Sipos kommandør ble igjen på Victoria terrasse.

Krigens slutt[rediger | rediger kilde]

Mot slutten av krigen forhandlet Fehlis med den svenske politisjefen Harry Söderman. Söderman ledet opplæringen av norske polititropper i Sverige og krevde at Fehlis ved kapitulasjonen skulle løslate politiske fanger i Norge. Senere gikk Fehlis med på dette mot at hans norske kjæreste og deres tre måneder gamle datter skulle smugles over grensen til Sverige.[1]

I mai 1945 forsøkte han sammen med 74 andre fra Sipo å unnslippe i forvirringen under fredsslutningen. De forkledde seg som alpejegere og dro til Lager Franken, en leir i Hovenga i Porsgrunn, men ble angitt av en tysk sjåfør Wolf som var beordret til å brenne Gestapo-uniformene. Han gjenkjente dem og kontaktet politimesteren i Porsgrunn, Jacob Møller på kvelden 10. mai 1945. Samme natt ble Milorg kontaktet og de omringet leiren med 100 mann. Etter kontakt mellom fungerende politimester, Jacob Møller, områdesjef Frits Klykken og overlege August Schrumpf, tok de kontakt med Ortskommandanten da det tillå de allierte å arrestere tyskere.

Ortskommandanten kontaktet sine overordnede i Sandefjord og etter at Fehlis ble brakt inn for forhør, ble han konfrontert med de faktiske forhold og dro deretter tilbake til leiren for å overgi den. Tilbake i leiren oppfattet de norske styrkene situasjonen som truende, og etter at det på nytt ble tatt kontakt med Wehrmacht, stilte de tre tropper med tunge våpen for å overta leiren. Leiren ble deretter overgitt.

I leiren fant de Fehlis på hans rom, død for egen hånd.[2] Han hadde skutt seg etter å ha tatt gift.

Privat[rediger | rediger kilde]

Fehlis etterlot seg kone og barn i Tyskland. Han fikk også en datter med en norsk kvinne.[3] Datteren ga i 2012 ut bok om sin historie.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Vegard Kristiansen Kvaale (12.10.2012). «Gestaposjefens datter». Dagbladet. Besøkt 12.10.2012. 
  2. ^ Folkemord.no
  3. ^ Vegard Kristiansen Kvaale (12.10.2012). «Gestaposjefens datter». Dagbladet. Besøkt 12.10.2012. 
  4. ^ Fehlis, Venke H. (2012): Gestaposjefens datter. Fortalt til Nina Drolsum Kroglund. Oslo: Historie & kultur.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]