Dortmund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dortmund
Dortmund
Dortmund sentrum

Flagg

Våpen

Land Tyskland Tyskland
Delstat Nordrhein-Westfalen Nordrhein-Westfalen
Areal 280,71 km²
Befolkning 572 087 (31. des. 2012[1])
Bef.tetthet 2 038 innb./km²

Dortmund er en by i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen i Ruhr-området. Byens befolkning var 587 288 per 1. januar 2004).

I Dortmund finner vi det berømte fotballlaget Borussia Dortmund, som spiller sine hjemmekamper på Signal Iduna Park, som åpnet i 1974 i forbindelse med VM i fotball. Det ble også spilt kamper her under fotball-VM i 2006.

Dortmund er kjent som Westfalens grønne storby. Nesten halvpartens av kommunens areal består av elver, skogsomoråder, jordbruksområder og grønne områder med store parker.

Byens julemarked (Weihnachtsmarkt) er ett av Tysklands største, og her finner man et av verdens største «juletrær», lagd ved å stable hundrevis av trær i pyramideform.

Kommunikasjon[rediger | rediger kilde]

Dortmund lufthavn ligger 10km utenfor byen. Sentralbanestasjonen er Tysklands tredje største knutepunkt for fjerntrafikk. Dortmund havn er Europas største kanalhavn.

Historie[rediger | rediger kilde]

Dortmunds historie går tilbake til 880 e.Kr., da byen for første gang er omtalt i skriftlige kilder, som Throtmanni[2]. Det var en liten landsby den gang. I 1152 kom keiser Fredrik Barbarossa til området og gjenoppbygde byen, som var blitt ødelagt i en brann. I to år var Dortmund Barbarossas residens, og etterpå vokste byen til en av de mektigste byene i det tysk-romerske riket. På 1200-tallet ble Dortmund med i Hansaforbundet. I 1220 fikk byen status som riksstad, det vil si at den var direkte underlagt keiseren.

Etter napoleonskrigene mistet Dortmund sin uavhengighet, og ble innlemmet i Preussen. Byen ble etter hvert et viktig senter for kull, stål, og øl.

Under andre verdenskrig var Dortmund, sammen med andre byer i det viktige Ruhr-området, mål for de alliertes bombetokter. Omtrent to tredeler av husene i Dortmund ble ødelagt i løpet av krigen.

I dag er byen sentrum for høyteknologisk industri. Det er også en av de grønneste byene i Westfalen, med store parker og grøntområder som ble anlagt i gjenoppbygningsperioden etter andre verdenskrig.

Bygninger[rediger | rediger kilde]

Bilder[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.it.nrw.de/statistik/a/daten/bevoelkerungszahlen_zensus/zensus_reg9.html
  2. ^ Rudolf Kötzschke (Hrsg.): Die Urbare der Abtei Werden a. d. Ruhr (= Publikationen der Gesellschaft für rheinische Geschichtskunde XX: Rheinische Urbare). Bd. 2: A. Die Urbare vom 9.-13. Jahrhundert. Hrsg. von Rudolf Kötzschke, Bonn 1908, Nachdruck Düsseldorf 1978, Bd. 3: B. Lagerbücher, Hebe- und Zinsregister vom 14. bis ins 17. Jahrhundert, Bonn 1908, Nachdruck Düsseldorf 1978, Bd. 4,I: Einleitung und Register. I. Namenregister. Hrsg. von Fritz Körholz, Düsseldorf 1978, Bd. 4,II: Einleitung, Kapitel IV: Die Wirtschaftsverfassung und Verwaltung der Großgrundherrschaft Werden. Sachregister. Hrsg. von Rudolf Kötzschke, Bonn 1958

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]