Stormaneter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Stormaneter
kompassmanetChrysaora hyoscella
kompassmanet
Chrysaora hyoscella
Vitenskapelig(e)
navn
:
Scyphozoa
Norsk(e) navn: stormaneter
Hører til: nesledyr,
vevsdyr,
dyr
Antall arter: 200
Habitat: marin
Utbredelse: alle hav
Delgrupper:

Stormaneter er en klasse av nesledyr. De fleste veksler mellom et ukjønnet polyppstadium, og et kjønnet medusestadium. Medusene er som regel store og frittsvømmende; et unntak er begermanetene.

Glassmanet og brennmanet er de to mest kjente manetene i Norge.

Sammen med svampene var manetene de første skapninger som gikk over fra encellet til flercellet individ. Dette skjedde for ca. 600 millioner år siden. Maneter består av 97% vann og fordamper om de blir liggende på land. De har verken hjerne eller sentralnervesystem, bare et enkelt nervenett, med en nervering rundt kappen. Likevel er det noe som får dem til å slå følge gjennom havet og bevege seg i store stimer inn mot kysten når de vil gyte. De har bare én kroppsåpning, som fungerer både som munn-, tarm- og kjønnsåpning. En stund etter at hannens kjønnsceller har svømt inn i hunnens munn, slipper hun ut små larver samme vei. Disse finner et sted å feste seg og vokser til små polypper, som deretter snører av en tallerkenstabel av små maneter som driver av gårde med strømmen.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090807/OAKTUELT/454819910/0/AKTUELT
Utviklingsstadier hos en manet

Se også[rediger | rediger kilde]