Epitel

Epitelvev.

Epitel (eller overflatevev) er et vev som dekker de fleste flatene i og på kroppen, i tillegg til at det danner eksokrine og endokrine kjertler. Det er særegent ved at cellene er tett sammenknyttet ved hjelp av cellekontakter og at mellomcellesubstansen er nesten fraværende. Biologisk vev er en samling av sammenbundete celler som utfører en lignede funksjon internt i en organisme. Vitenskapen om vev er kjent som histologi, eller som i forbindelse med sykdom, histopatologi. De klassiske verktøyene for å studere vev er: voksblokk, vevprøve og det optiske mikroskopet, i den senere tid er det elektroniske mikroskopet mer brukt. Tekniske utviklinger har gitt oss muligheten til å finne mer ut om vev, immunofloursence og frysesnitt har vært med på å utvikle kunnskapen om vev i de 2 siste århundrene. Det er 4 hovedtyper av vev i kroppen til alle pattedyr, samt mennesket og mindre multicellulære organismer som foreksempel insekter. Disse hovedtypene av vev utgjør alle organer strukturer og innhold. Vevstypene er epitelvev, muskelvev, støttevev og nervevev.

Funksjoner

Epitelvev deles inn i to hovedtyper: overflateepitel og kjertelepitel. Overflateepitelets funksjoner er å beskytte kroppens vev og organer. Regulering av stoffer mellom omgivelsene og kroppens indre miljø. Spesialisert epitel vev i huden, øyne, ørene, nesen og tungen inneholder nerveender som registrerer omgivelsene (sanseepitel).

Kjertelepitelets funksjoner er å produsere, og utskille sekreter, hormoner og enzymer som utskilles fra cellene. Kjertlene blir dannet av kjertelepitel som bukter seg inn i underliggende vev.

I luftveiene er det flimmerepitel/ ciliert epitel som på overflaten mot lufta er dekket av små flimmerhår som har en bølgende bevegelse som flytter det tynne slimlaget utover slik at forurensninger blir fraktet ut av luftveiene.

Oppbygging

Epitelcellene ligger side ved side, og er fast sammenkoblet. Ved kroppens åpninger går hudepitelet direkte over i epitelet, og danner de indre kroppoverflatene, slimhinnene, fordøyelseskanalen, luftveiene, urinveiene og kjønnsveiene. Overflateepitel kler også de indre overflatene av hulrommene omkring lungene, hjertet og bukorganene. De kler også de indre overflatene i blod- og lymfeårene.

Klassifikasjon

Typer epitel

Epitel er klassifisert etter form, laginndeling og enkelte andre spesielle egenskaper:

Form

• Plateepitel
• Kubiskepitel
• Sylinderepitel
• Overgangsepitel.

Laginndeling

• Enlaget (enkel) epitel
• Flerlaget (stratifisert) epitel
• Pseudostratifisert epitel.

Andre egenskaper

• Keratinisert epitel (negler og hår)
• Ciliert epitel / flimmerepitel
• Kjertelepitel.

Kombinasjoner

Enkelte av kombinasjonene disse kategoriene antyder er ikke faktisk eksisterende, men ikke-kjertel-epitel omfatter:

• Enlaget plateepitel
• Keratinisert, flerlaget plateepitel
• Ukeratinisert, flerlaget plateepitel
• Enlaget kubisk epitel
• Flerlaget kubisk epitel
• Enlaget sylinderepitel
• Flerlaget sylinderepitel
• Pseudofleirlaget sylinderepitel
• Overgangsepitel

Tilleggsbilder

• 
• 
• 

Se også

• Muskelvev
• Støttevev (bindevev)
• Nervevev
• Flytende vev

Litteratur

• Sand, Olav. Sjaastad, V, Øystein. Haug, Egil; Menneskets fysiologi. Gyldendal Akademisk (2001).

Referanser

Biologisk vev
Dyr : Epitel - støtte - muskel - flytende vev - nerve