Heterotrofi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Heterotrofi (fra gresk heteros, «en annen», «ulik» og trophein, «spise») betegner leveviset til en organisme som dekker sitt behov for karbon ved å bryte ned organisk materiale. Dette må komme fra andre organismer, enten levende eller døde.

Alle organismer trenger to typer ressurser: energi til å drive livsprosessene og en karbonkilde som basis for de organiske molekylene som trengs til å bygge opp organismen. Heterotrofe organismer bruker organiske molekyler fra andre organismer, de som bruker organiske molekyler kalles autotrofe. Avhengig av hvordan organismene skaffer seg energi kan de autotrofe deles i to grupper: fotoautotrofe som henter sin energi fra lys (fotosyntese) og kjemoautotrofe som utnytter kjemisk bundet energi til å drive livsprosessene (oksidasjon av for eksempel hydrogensulfid, ammoniumioner, svovel, jern(II)ioner).

Ved nedbryting av organisk substans forbrenner heterotrofe organismer organiske forbindelser som karbohydrat, fett eller proteiner.

Dyr, sopp, ulike grupper av protister, flere prokaryoter er kjemoheterotrofe (ja, noen planter kan også kalles heterotrofe: de såkalt kjøttetende). Fotoheterotrofi finnes derimot bare i bakterieriket og erkeriket.

Inndeling av heterotrofe organismer[rediger | rediger kilde]

Heterotrofe organismer kan inndeles etter sine økologiske interaksjoner med andre organismer:

Se også[rediger | rediger kilde]

Autotrofi