Protoktister

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Protoktister
Vitenskapelig navn: «Protoctista
Protista»
I den tradisjonelle systematikken har Protoktister vært (eller er) i bruk som en kunstig samlebetegnelse for de følgende gruppene:
Sammen med flercellede dyr, flercellede sopper og landplanter utgjør de eukaryoter.

Protoktister eller protister brukes som samlebetegnelse for de eukaryote organismene som verken er flercellede dyr, flercellede sopper eller planter. De aller fleste protister er encellede (unntak er flere algetyper).

Betegnelsen protist ble første gang bruk av Ernst Haeckel i 1866 som en betegnelse på encella organismer. Etter Whittakers introduksjon av femrikesystemet i 1969[1] ble protistene etablert som et eget rike innen biologisk systematikk. Gruppen er svært uensformet både morfologisk (fra encellede organismer til meterstore koloniorganismer), systematisk (i og med at gruppen er parafyletisk) og økologisk (dvs. i levevis).

Protistenes plassering[rediger | rediger kilde]

Protister regnes innenfor tradisjonell systematikk som et av rikene av liv innenfor biologien. Ofte opererer man med følgende evolusjonære hovedgrupper eller riker i den taksonomiske systematikken:[2]

Dette systemet med «riker» er fortsatt omstridt. Den svenske Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna[2] opererer med 5 riker, mens en gruppe europeiske biologer[3] observerer 3 basale grupper hvor bakterier og arkebakterier utgjør to, og den siste gruppen av eukaryoter siden gir opphav til protister, planter, sopp og dyr. Systematikkens «riker» representerer et forsøk på å forene behovet for oversikt med behovet for å dele livsformene opp i mest mulig naturlige grupper.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Whittaker, R.H. (1969), «New concepts of kingdoms or organisms. Evolutionary relations are better represented by new classifications than by the traditional two kingdoms», Science 163 (863): 150–60, http://www.sciencemag.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=5762760 
  2. ^ a b Hallingbäck, T., et al. (2006). Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna, Bladmossor.. Uppsala: Artsdatabanken, SLU. ss. 14-16.. 
  3. ^ a b Ciccarelli, Francesca D.; Doerks, Tobias; von Mering, Christian; Creevey, Christopher J.; Snel, Berend; Bork, Peer (2006), «Toward Automatic Reconstruction of a Highly Resolved Tree of Life», Nature 311: 1283-1287, http://www-binf.bio.uu.nl/pdf/Ciccarelli.s06-311.pdf