Hopp til innhold

Beinfisker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Osteognathostomata»)
Beinfisker
Nomenklatur
Osteichthyes
Populærnavn
Beinfisk
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
UnderrekkeVirveldyr
Økologi
Antall arter: 30 000
Habitat: hav og ferskvann
Utbredelse: hele verden
Inndelt i

Beinfisk er en klasse (biologi) med fisker. Beinfiskenes navn henspiller på at de har et skjelett som hovedsakelig består av beinvev, og ikke av brusk som hos de mer primitive bruskfiskene. Beinfisker er også utstyrt med en svømmeblære, og har gjellene skjult bak et gjellelokk.[1] Systematisk sett er beinfiskene en parafyletisk gruppe i og med at de gav opphav til de landlevende virveldyrene i devon.

Med sin enorme biomasse utgjør beinfiskene en viktig økonomisk ressurs, slik som sild, Clupea harengus

Beinfiskene utgjør den største gruppen av virveldyr både målt i biomasse og antall arter, med rundt 29 000 kjente arter. De aller fleste beinfisker er strålefinnede fisker, slik at begrepene i praksis nærmest brukes synonymt. De beinfiskene som ikke er strålefinnefisker er kjøttfinnefiskene (kvastfinnefisker og lungefisker) som bare utgjør åtte arter. Disse er nærmere beslektet med landlevende virveldyr enn med de strålefinnede fiskene.[1]

De eldste funn av beinfisker er kjent fra slutten av silur (ca. 400 mill. f. kr.). Fossile funn av beinfisk er funnet fra gruppene kvastfinnefisker (Crossopterygii) , lungefisker (Dipnoi), piggfinnefisker (Acanthodii) og strålefinnefisker (Actinopterygii).[2]

Systematikk

[rediger | rediger kilde]

Systematikken hos beinfisker har vært utsatt for en del omkalfatringer for å prøve å skape naturlige grupper. En vanlig inndeling er å dele gruppen i to, kjøttfinnefisker og strålefinnefisker, slik at i alle fall én av gruppene utgjør en selvstendig enhet. Siden beinfiskene er den mest artsrike gruppen av virveldyr og har en lang utviklingshistorie bak seg, finnes det svært mange grupper. Mange av gruppene har «gitt opphav» til andre grupper.

Formell klassifisering

[rediger | rediger kilde]

Gruppene Bruskganoider, Beinganoider og egentlige beinfisker representerer tre store runder med artsdannelse i henholdsvis devon, trias og slutten av kritt. Disse gruppene har gitt opphav til hverandre, og utgjør parafyletiske grupper. De få nålevende brusk- og beinganoidene er på mange måter representative for henholdsvis paleozoisk og mesozoisk fiskefauna, og kan karakteriseres som levende fossiler. Denne klassifiseringen bygger på Alfred Romers klassiske systematikk:[3]

Klasse Beinfisk (Osteichthyes)

Kladistisk klassifisering

[rediger | rediger kilde]

Selv om beinfisk ikke brukes i kladistisk systematikk, fins det to andre navn som betegner naturlig gruppe:

  • Ekte beinfisker (Neopterygii) er de strålefinnede fiskene med unntak av bikirer og størfisker. Ekte beinfisker er kjennetegnet ved såkalte homocerke (tilsynelatende symmetriske) haler og holospondyle («lukkede») virvler.
  • Egentlige beinfisker (Teleostei) er de ekte beinfiskene med unntak av dynnfisken og pansergjedder. Se egen artikkel for denne gruppen.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Hildebrand, Milton Hildebrand ; G.E. Goslow, Jr. Pprincipal ill. Viola (2001). Analysis of vertebrate structure (5. utg.). New York [u.a.]: Wiley. s. 45. ISBN 0471295051. 
  2. ^ Benton, Michael J. (2004). Vertebrate palaeontology (3. utg.). Oxford: Blackwell Science. s. 65. ISBN 0-632-05637-1. 
  3. ^ (en) Romer, A.S. & Parson, T.S (1986): The vertebrate body. 6. utgave (internasjonal utgave), Sauders Colledge Publishing, USA, 679 sider. ISBN 0-03-910754-X

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]