Lansettfisker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lansettfisker
Branchiostoma lanceolatum
Branchiostoma lanceolatum
Vitenskapelig(e)
navn
:
Cephalochordata
Owen, 1846,
Acrania
Norsk(e) navn: lansettfisker
Hører til: ryggstrengdyr,
deuterostomier,
dyr
Antall arter: 30
Habitat: havbunnen
Utbredelse: varme og tempererte hav
Delgrupper:

Lansettfiskene eller amphioxus er fiskelignende ryggstrengdyr som blir opptil 8 cm lange og lever delvis nedgravd i grovkornete marine bunnsedimenter. Der livnærer de seg som filterspisere ved å filtrere vannet for plankton og næringspartikler. Gruppen omfatter omtrent tjuefem artene, som alle lever i grunne tropiske og tempererte hav. Navnet «amphioxus» kommer fra det greske ordet for «spiss i begge (ender)» og henviser til dyrets fasong. På grunn av deres distinkte anatomi har devært avgjørende for forståelsen av morfologi og utviklingen av ryggstrengdyr generelt og virveldyr spesielt.[1]

Anatomi[rediger | rediger kilde]

Lansettfiskene har alle de typiske bygningstrekkene vi finner hos chordater. Ryggneven er et hult rør og er støttet av streng av muskler og brusk, kalt ryggstreng. Ryggstrengen blir aldri delt opp i ryggvirvler slik som hos virveldyrene. I motsetning til hva tilfellet er hos virveldyrene, strekker ryggstrengen hos lansettfiskene seg helt fram til framdelen av hodet. Lansettfiskene har ingen egentlig hjerne, og mangler helt hodeskalle.

Hodet mangler øyne og har en enkel neseåpning foran. Munnåpningen er omgitt av sansetråder. Svelget har over 50 slisser på hver side som er homologe med gjeller hos virveldyr. Gjelleaparatet brukes til å sile plankton og andre matpartikler ut av vannet. Kroppen hos larvene er er asymmetrisk, og også som voksne har de en stor blindtarm som ligger langs den ene siden av dyret og gjør kroppen ugjevn. De har også et godt utbygd sirkulasjonssystem og et enkelt ekskresjonssystem av parede nephridier.

Selv om ryggstrengen ikke har noen segmentering, er muskulaturen i kroppen er delt opp i V-formede blokker kalt myotomer, som ligger etter hverandre i hele dyrets lengde. Slike muskelblokker finnes også hos fisker. Kroppen fortsetter bak anus og danner en hale. Også gonadene er segmenterte og strekker seg over store deler av bukhulen.[2]

levevis[rediger | rediger kilde]

Lansettfisker ligger stort sett nedgravet i bunnen med hodet opp. De svømmer sjeldent fritt, selv om de kan det.

Vann suges inn gjennom munnen ved hjelp av flimmerhår på på sansetrådene rundt munnen. Det passerer ned svelget og deretter gjennom gjellespaltene. Hele gjelleaparatet er omsluttet av en utbukting av kroppsveggen, som danner et kammer kalt atrium. Vannet renner gjennom gjellene og ut i atriet, og forlater dyret gjennom en åpning kalt atripore, ikke langt fra anus. Næringspartikler i vannet blir fanget i gjellene av et slags samlebånd av slim som løper langs gjellebuene og fører dem til selve tarmen. Resten av fordøyelsessystemet er relativt enkel med en stor blindtarm som fungerer som lever og skiller ut fordøyelsesenzymer. Selve fordøyelsen foregår i en liten del av tarmen, og resten av tarmkanalen er kort.[2]

Kjønnene er separate, og både hanner og hunner har flere sammenkoblede gonader. Eggene gytes og blir befruktet ute i vannmassene, og utvikle seg til frittsvømmende, fiskeliknende larver.[3]

Lansettfisker kan være svært vanlig i grunne sandrike områder. I Discovery Bay på Jamaica er det registrert opp til fem tusen individer per kvadratmeter. I Sørøst-Asia blir lansettfisker spist både av mennesker og brukes som kraftfor til husdyr. De er en viktige matvare i enkelte deler av Asia, hvor de det fiskes kommersielt etter dem.[1]

Rolle i vitenskapen[rediger | rediger kilde]

Lansettfiskene er nære slektninger av virveldyrene og har derfor lenge vært av interesse for zoologer som prøvde å rekonstruere hvordan virveldyrenes forfedre kan ha sett ut. Selv om lansettfiskene kan gi noen pekepinn i så måte, er det også en del klare forskjeller fra de første virveldyrene. Alle virveldyr har for eksempel en tredelt hjerne mens lansettfisken bare viser en blæreformet utvidelse av nerverøret. De første virveldyrene antas heller ikke å ha levd som nedgravd filterspisere, men som aktivt svømmende rovdyr. Lansettfiskene mangler også hjerte.

Lansettfiskenes indre anatomi likner den vi finner hos virveldyr. Sirkulasjonssystem er lukket og pumper blod med en pumpende aorta som pumper blod framover på buksiden. Aortaen greines opp og fører blod opp langs gjellene. Lansettfiskene har også en portåre og hulvene. De representerer derimot godt anatomien slik den må ha vært i de første virveldyrene.

Systematikk[rediger | rediger kilde]

Lansettfiskene deles opp i to familier: Asymmetronidae og Branchiostomidae. Gruppen er dårlig undersøkt, og bare et 30-talls arter er kjent, de fleste i familien Branchiostomidae.

Nøyaktig hvor lansettfiskene hører hjemme på livets tre er usikkert. Tradisjonelt har de vært ansett som virveldyrenes nærmeste slektninger, men flere undersøkelser av fylogenetiske undersøkelser av DNA kan konkludert med at sekkedyrene er nærmere beslektet med virveldyr enn lansettfiskene.[4][5] Lansettfiskenes anatomi er i så fall ganske lik den originale anatomien til ryggstrengdyrene.[6] Andre analyser har kommet til at lansettfiskene er nærmere beslektet med pugghudene. I så fall er rekke Chordata parafyletisk, og lansettfiskene representerer den grunnleggende anatomier til deuterostome dyr, og både sekkedyrenes og pigghudenes anatomi er senere utviklinger.[7]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Waggoner, B. «Introduction to the Cephalochordata». University of California, Berkeley. Besøkt 23. desember 2014. 
  2. ^ a b Barns, R.D. (1968): Invertebrate Zoology. W. B. Saunders Company, Philadelphia. 743 sider
  3. ^ Stach, T.G. (2004): Cephalochordata (Lancelets), i Grzimek's Animal Life Encyclopedia (2. utg, Vol. 1, side. 485-493), Detroit: Gale
  4. ^ Romer, A. S. & Parsons, T. S. (1985): The Vertebrate Body. (6th ed.) Saunders, Philadelphia.
  5. ^ Brusca, Richard C. Brusca; Gary J. (2003). Invertebrates (2. ed. utg.). Sunderland, Mass.: Sinauer. ISBN 0878930973. 
  6. ^ Putnam, Nicholas H.; Butts, Thomas; Ferrier, David E. K.; Furlong, Rebecca F.; Hellsten, Uffe; Kawashima, Takeshi; Robinson-Rechavi, Marc; Shoguchi, Eiichi; Terry, Astrid; Yu, Jr-Kai; Benito-Gutiérrez, E`lia; Dubchak, Inna; Garcia-Fernàndez, Jordi; Gibson-Brown, Jeremy J.; Grigoriev, Igor V.; Horton, Amy C.; de Jong, Pieter J.; Jurka, Jerzy; Kapitonov, Vladimir V.; Kohara, Yuji; Kuroki, Yoko; Lindquist, Erika; Lucas, Susan; Osoegawa, Kazutoyo; Pennacchio, Len A.; Salamov, Asaf A.; Satou, Yutaka; Sauka-Spengler, Tatjana; Schmutz, Jeremy; Shin-I, Tadasu (19. juni 2008). «The amphioxus genome and the evolution of the chordate karyotype». Nature, 453 (7198), s. 1064–1071. doi:10.1038/nature06967. Besøkt 23. desember 2014. 
  7. ^ Delsuc, Frédéric; Brinkmann, Henner; Chourrout, Daniel; Philippe, Hervé (23. februar 2006). «Tunicates and not cephalochordates are the closest living relatives of vertebrates». Nature, 439 (7079), s. 965–968. doi:10.1038/nature04336. Besøkt 23. desember 2014. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Cephalochordata – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Cephalochordata – detaljert artsinformasjon