Haplorhini

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Haplorhini
En gibbon
En gibbon
Vitenskapelig(e)
navn
:
Haplorhini
Pocock, 1918
Norsk(e) navn: Rettneseaper
Tørrnesede aper
Hører til: primater,
pattedyr,
virveldyr
Antall arter: 200
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: hele verden
Delgrupper:

Haplorhini eller tørrnesede aper er en av to hovedgrener av primatene. De forekommer opprinnelig i tropisk og subtropisk klima over hele verden (unntatt Madagaskar, der halvapene er de eneste primater). Gruppen omfatter imidlertid også mennesket, som i løpet av de siste 100 000 år har spredd seg til de resterende klimasonene.

Systematikk[rediger | rediger kilde]

Spøkelsesapene har tidligere blitt regnet til halvapene, men er søstergruppen til de resterende apene. Denne resten sammenfattes gjerne som høyere aper (vestaper, menneskeaper og østaper).

Bygning og levevis[rediger | rediger kilde]

Syn[rediger | rediger kilde]

Felles for disse apene er blant annet at synet har tatt over luktesansens betydning som viktigste sans. Morfologisk gir dette seg utslag i forholdsvis tettsittende og fremoverrettede øyne (som gir et mindre synsfelt, men tredimensjonalt syn). kraniet har øyenhuler som er lukket bak, i motsettning til strepsirhiniene, som kunn har øyet omgitt av en beinbro, og øyehuler som er åpne bak mot tyggemuskelen slik som hos de fleste pattedyr.

Evnen til fargesyn varierer i gruppen. Spøkelsesapene mangler evnen til å skille på rødt og grønt, men har et utmerket nattsyn. De øvrige har fargesyn, men hos vestapene er det kun hunndyrene som har fargesyn, ettersom genet for fargesyn befinner seg på X-kromosomet deres, har østapene på sin side to kopier av genet. Hvilket resulterer i at begge kjønn av østapene har fargesyn.

Ansikt[rediger | rediger kilde]

Fordi synet er den viktigste sansen hos haplorhiniene, er nesene tørre i motsetning til både strepsirhiniene og andre pattedyr, som har fuktige neser. Videre er overleppe bevegelig og ikke lenger delt i to, men lukket.