Lungefisker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lungefisker
Den australske lungefisken (Neoceratodus forsteri)
Den australske lungefisken (Neoceratodus forsteri)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Dipnoi,
Dipneusti
Norsk(e) navn: lungefisker
Hører til: kjevemunner,
virveldyr,
ryggstrengdyr
Antall arter: 6
Habitat: elver og sumper i subtropene
Utbredelse: Afrika, Australia og Sør-Amerika
Arter:

Lungefiskene er en alderdommelig fiskegruppe som oppstod i tidlig devon, hvorav det eldste kjente fossilet, den marine lungefisken Uranolophus, er hele 410 millioner år gammel. Fra karbon for ca. 350 millioner år siden og frem til våre dager, har lungefiskene kun levd i ferskvann. Dagens arter forekommer i elver og sumper i tørre strøk i Afrika (Protopterus-artene), Australia (Neoceratodus) og Sør-Amerika (Lepidosiren). Lungefiskene har, som navnet antyder, lunger, og kan puste luft i tillegg til å bruke gjeller som andre fisk.

Bygning og levevis[rediger | rediger kilde]

Bortsett fra den australske arten tåler lungefiskene at elvene eller sumpene tørker ut fullstendig ved å grave seg ned i mudderet. De afrikanske artene omgir seg også med en kokong som skilles ut av huden. En tilsvarende kokong er enda ikke påvist hos den sør-amerikanske lungefisk.

De kan overleve dette i flere måneder ved å puste med lungene, og ofte er gjellene hos voksne individer så tilbakedannet at de er helt avhengige av lungene også i oksygenrikt vann. I likhet med blåfisken er de utstyrt med elektroreseptorer. Skjelettet er redusert og består for det meste av brusk. En rekke særtrekk ved dyrene tyder på at de nåværende formene er preget av pedomorfose.

Unike fellestrekk for lungefiskene er bl.a. de karakteristiske tannplatene og en sammenhengende finnesøm som dannes av ryggfinnene, hale- og gattfinnen. De har også det største genomet som så langt er påvist hos noe virveldyr.

Reproduksjon[rediger | rediger kilde]

Hunnen hos afrikansk og sør-amerikansk lungefisk gyter eggene i et reir som hannen siden beskytter frem til klekkingen. Autralsk lungefisk gyter eggene direkte på bunnen og overlater deretter eggene til seg selv. Yngelen, igjen med unntak av den australske arten, har som bikirer og de fleste amfibier ytre fjærformete gjeller, som i noen tilfeller også delvis beholdes hos voksne individer.


Slektskap med de landlevende virveldyrene[rediger | rediger kilde]

Lungefisker er søstergruppen til de landlevende virveldyrene (dvs. de nærmeste nålevende slektninger). Derfor har de også flere egenskaper som de kun deler med dem. Blant disse er hjertets anatomi med inndeling i flere kamre, lymfesystemet og «det lille kretsløpet» med lungevener.

Lungene selv hører imidlertid ikke til disse egenskapene, selv om gruppen er oppkalt etter dem. Også andre alderdommelige fiskegrupper (f.eks. bikirer og dynnfisken) er utstyrt med lunger istedet for en svømmeblære, noe som regnes som et opprinnelig trekk for beinfiskene. Den sør-amerikanske og de afrikanske artene har i likhet med bikirene og de landlevende virveldyrene to lunger som befinner seg ventralt for tarmen, mens den australske lungefisk, samt alle andre fisk der lunge/svømmeblære forekommer, kun er utstyrt med en enkelt dorsalt i bukhulen.

Galleri[rediger | rediger kilde]