Dovendyr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dovendyr
Bradypus variegatus
Bradypus variegatus
Vitenskapelig(e)
navn
:
Folivora
Norsk(e) navn: dovendyr
Hører til: gomlere,
pattedyr,
amnioter
Antall arter: 6
Habitat: trær
Utbredelse: Sør-Amerika
Delgrupper:

Dovendyr (Folivora) er en gruppe med søramerikanske pattedyr som lever store deler av livet i trærne. Dovendyrene finnes i den nordlige delen av Latin-Amerikas regnskoger. Levealderen i fangenskap er opptil 30 år, sammenlignet med rundt 12-20 år vill tilstand. Det eksisterer to delgrupper (familier), tofingrede dovendyr og trefingrede dovendyr.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Dovendyr blir normalt mellom 58 og 70 cm høy og veier mellom 5 og 12 kilo. Kroppstemperaturen er lavere enn for andre pattedyr på tilsvarende størrelse. Den er ca. 30-34 grader ved aktivivitet og lavere ved hvile.

Føttene ser ut som kroker og forlemmene er betydelig lengre enn baklemmene. På forlemmene er det to eller tre fingre, på baklemmene alltid tre tær. Kloleddet kan slås inn mot hånd- eller fotflaten.

Magesekken er delt i fire, og en full mage er faktisk en tredjedel av vekten til dovendyret. Det kan ta en måned før maten er ute av kroppen.

Dovendyret har en pels som vokser fra magen mot ryggen noe som gjør at vannet renner lettere av kroppen. Et dovendyr kan ikke føle mye kløe og smerte, og er derfor en perfekt vert for insekter som møll og nattsvermer. For å formere seg, legger insektene egg i avføringen til dovendyret. Dovendyret har en veldig treg avføringsprosess, så insektene har tid til å klatre ned og legge egg i avføringen før dovendyret er ferdig.

Dovendyr har riller i pelsen, der er det vokser mikroskopiske planter (alger) som gjør at pelsen får et grønt skjær.

Atferd[rediger | rediger kilde]

Dovendyret er et tredyr som kryper langsomt frem langs grenene hengende etter klørne, og beveger seg bare med store problemer på bakken. Det var tidligere antatt at dovendyrene sov 15-20 timer i døgnet og var våkne om natta for å spise, men i en studie på dovendyrenes søvnvaner i frihet, gjort av Dr. Neil Rattenborg og hans kollegaer fra Max Planck-instituttet for ornitologi i Starnberg i Tyskland, fant man ut at dovendyrene kun sover i underkant av 10 timer i døgnet.[1]

Forplantning[rediger | rediger kilde]

Dovendyr har ikke en spesiell paringstid, men parer seg året rundt. Etter en drektighetstid på 5-6 måneder føder hunnen som regel en enslig unge. Dovendyr er kjønnsmodne ved tre- til fem års-alderen.

Ernæring[rediger | rediger kilde]

Dovendyr lever for det meste av unge skudd, blader og frukt. Dovendyret har dårlig utviklet syn og hørsel, og bruker derfor luktesans og berøring når de leter etter mat.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Briggs, Helen (2008-05-13). "Article "Sloth's lazy image 'a myth''"". BBC News. Retrieved 2010-05-21.


zoologistubbDenne zoologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.