Strepsirrhini

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Strepsirrhini
Halvaper, Meyers Konversationslexikon, 1885
Halvaper, Meyers Konversationslexikon, 1885
Vitenskapelig(e)
navn
:
Strepsirrhini
É. Geoffroy, 1812
Norsk(e) navn: Strepsirrhiner, våtneseaper
Hører til: primater,
Euarchontoglires,
pattedyr
Antall arter: 114
Habitat: varierende
Utbredelse: Afrika og Sørøst-Asia
Delgrupper:

Strepsirrhini eller våtneseaper er en av to underordner av primater. Dyrene i denne gruppen likner i liten grad ligner det man mest forbinder med aper. Gruppen omfatter lemurene og aye-ayen på Madagaskar, galagoer og potoer fra Afrika og lorier fra Sørøst-Asia. Både vrineseaper og våtneseaper har vært brukt som norsk navn på gruppen, uten at noen av dem synes dominerende.[1] Alle strepsirrhinene regnes som halvaper, sammen med spøkelsesaper. Spøkelsesapene tilhører dog ikke strepsirrhinene, men haplorrhinene (tørrneseapene), og er nærmere beslektet med de høyere apene.

Bygning og levevis[rediger | rediger kilde]

Hodeskalle av ullemur viser den manglende bakveggen i øyehulen

Strepsirrhini har i likhet med aper som regel gripehender og gripeføtter og beveger seg mye oppe i trær. Som navnet «våtneseaper» antyder er gruppen er kjennetegnet ved at nesen er fuktig og er kontinuerlig med overleppen, slik som hos de fleste pattedyr. Den viktigste sansen er luktesansen, i motsettning til hos haplorrhinene der synet har en større rolle. Hodeskallen har en fullstendig beinring rundt øyet, men mangler imidlertid en bakvegg i øyehulen. Øyeeplet ligger ann mot tyggemuskelen, slik tilfelle er for de fleste pattedyr. Som navnet «våtneseaper» antyder, har de våte neser slik som de fleste pattedyr.

Madagaskar har strepsirrhinene i utgangspunktet får fiender, og har utviklet seg til en rekke daglevende arter. Disse utgjør en egen grein på strepsirrhinenes stamtre kalt lemurer. Før mennesket kom til øya, fantes det lemurarter helt opp i gorilla-størrelse.[2] De øvrige strepsirrhinene er stort sett nattdyr. Hele gruppen, inkludert de dagaktive lemurene mangler fargesyn, og dietten består i større grad av insekter og andre små dyr enn av frukt slik man vanligvis forbinder med primater. Hjernen er også liten, men luktelappen er velutviklet.[3]

referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ørmen, Torfinn (2010). Historien om oss : menneskets biologiske utvikling. Humanist forlag, Oslo. ISBN 8292622659.
  2. ^ (2003b) «The extinct sloth lemurs of Madagascar» (PDF). Evolutionary Anthropology: Issues, News, and Reviews 12 (6): 252–263. doi:10.1002/evan.10123.
  3. ^ Smith, Matthew Cartmill, Fred H. (2009). The human lineage. Wiley-Blackwell, Hoboken, N.J.. ISBN 978-1-118-21145-8.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Strepsirrhini – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Strepsirrhini – detaljert artsinformasjon