Taglormer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Taglormer
Taglormen Paragordius tricuspidatus (Gordioida)
Taglormen Paragordius tricuspidatus (Gordioida)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Nematomorpha
Norsk(e) navn: taglormer,
hårormer
Hører til: protostomier,
bilaterier,
dyr
Antall arter: 320
Habitat: fersk- eller saltvann, larver som Endoparasitter
Utbredelse: kosmopolittisk
Delgrupper:

Taglormer er veldig lange og tynne ormer som er nært beslektet med rundormene. Ved bare 1–3 mm tykkelse kan de bli 10–150 cm lange.

Taglormenes larver lever som endoparasitter i leddyr. Når de blir kjønnsmodne, forlater de verten og lever et kort og akvatisk liv. Som voksne kan de ikke ta opp næring.

Larven klekker fra eggene i vannet og søker aktivt etter en passende vert. Den har en munnkjegle og kroker som kan vrenges ut, og som den gjennomborer vertens hud med. Inne i vertens kropp finner den frem til fordøyelseskanalen og tar opp næring gjennom sin egen hud, som derfor har en veldig tynn kutikula. Svelg (farynx) og tarm er helt eller delvis tilbakedannet og dermed funksjonsudyktige hos alle taglormer. Også ekskresjonsorganer mangler.

Ved det siste hudskiftet fra larve til voksen får taglormene en tykk kutikula. Denne danner en slags hudmuskelsekk som omgir epidermisen og lengdemuskler (men ingen ringmuskler). Taglormer har et pseudocoel, opprinnelig er kroppshulen fylt med væske, slik som hos rundormer. Nervesystemet består av en hjerne, et bukmarg og et såkalt kloakalganglion, dvs. et nervesenter i bakkroppen.

Den lille delgruppen Nectonema er søstergruppen til hele resten (Gordioida), som skiller seg i en del vesentlige egenskaper: Nectonema har bevart noen opprinnelige egenskaper, som et marint levevis (i havet) med krepsdyr som verter, og en væskefylt kroppshule. Et avledet trekk hos Nectonema er derimot at svelget er helt lukket, og at det bare fins én gonade (kjønnskjertel).

En taglorm (Spinochordodes tellinii) forlater verten sin (en gresshoppe)

Gordioida er derimot limniske (lever i ferskvann) og har insekter som verter. De parasitterer også helt terrestriske (landlevende) insekter. Dette kan skje hvis disse insektene har spist andre insekter, som har blitt parasittert av taglormer ved eller i vannet. Taglormen kan til og med manipulere vertens adferd: Når taglormen har blitt kjønnsmoden og er klar til å forlate verten, oppsøker verten tvanghaft vannet. Der forlater ormen verten (som oftest dør). En fullvoksen taglorm kan være mange ganger lengre enn verten sin. Hos Gordioida forekommer delvis yngelpleie, som består i at hunnen kringler seg rundt eggene. Kroppshulen hos Gordioida er ikke fylt med væske, men med et mesenchym (bindevev).