Hvaler og klovdyr
| Hvaler og klovdyr | |
|---|---|
 Flodhest |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Cetartiodactyla Montgelard et al., 1997, Artiodactyla (klovdyr) O'Leary and Gatesy, 2008[1] |
| Norsk(e) navn: | hvaler og klovdyr, kvaler og klauvdyr |
| Hører til: | Ferungulata, Laurasiatheria, Boreoeutheria |
| Antall arter: | 310+ |
| Habitat: | på land, i ferskvann og til havs |
| Utbredelse: | hele verden unntatt Antarktis |
| Delgrupper: | |
Hvaler og klovdyr (Cetartiodactyla) er en pattedyrgruppe som består av hvaler og klovdyr. Medlemmer av gruppen finnes i nær sagt alle mulige habitater fra dyphavet (for eksempel spermasetthval) til høyfjellet (for eksempel gemse, tahrgeit og jak). På land fins de både i ørkenen (kameler), savanner (antiloper), regnskog (dvergmoskusdyr), boreale barskoger (elg) og tundraen (reinsdyr).
Innhold |
Kladogram [rediger]
Gruppens sammensetning kan være litt forbausende, i og med at drøvtyggere, flodhester, kameler, og svinedyr lenge har blitt sammenfattet som klovdyr[2] (Artiodactyla) og blitt betraktet som slektninger av upartåede hovdyr. Begge deler har vist seg å være sannheter med modifikasjoner.
Funn av svært primitive hvaler som Pakicetus og Ambulocetus fra eocen har vist at ankelbeina deres likner atskillig mer på ankelbeina til klovdyr enn det de tilsvarende knoklene fra hovdyr gjør. Genetiske studier har også vist at klovdyr ser ut til å være nærmere beslektet med hvaler enn med hovdyr. [3]
| Laurasiatheria |
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Systematikk [rediger]
Gruppen er delt opp i en rekke familier. Rekkefølgen under bør taes som en rent provisorisk oppstilling, det råder foreløpig ingen vitenskapelig enighet om hvor hvalene hører hjemme i systematikken (se under).
Systematisk oversikt [rediger]
- Flodhester
- Flodhester, (Hippopotamidae), 2 arter
- Svinedyr (Suiformes)
- Bardehvaler (Mysticeti)
- Retthvaler (Balaenidae), 4 arter
- Finnhvaler (Balaenopteridae), 10 arter
- Dvergretthvaler (Neobalaenidae), 1 art
- Tannhvaler (Odontoceti)
- delfiner (Delphinidae), 34 arter
- Narhvaler (Monodontidae), 2 arter
- Niser (Phocoenidae), 6 arter
- Spermhvaler (Physeteridae), 1 art
- Dvergspermhvaler (Kogiidae), 2 arter
- Elvedelfiner (Platanistidae), 5 arter
- Nebbhvaler (Ziphiidae), minst 21 arter
- Kamellignende dyr (Tylopoda)
- Kameldyr (Camelidae), 6 arter
- Drøvtyggere (Ruminantia)
- Dvergmoskusdyr (Tragulidae), 5 eller 6 arter
- Moskushjorter (Moschidae), 4 arter
- Hjortedyr (Cervidae), rundt 45 arter
- Prærieantiloper (Antilocapridae), 1 art
- Sjiraffer (Giraffidae), sjiraff og okapi, 2 arter
- Okser (Bovidae), over 135 arter
Kladistisk systematikk [rediger]
Nøyaktig hvordan slektskapsforholdet mellom de to gruppene ser ut er gjenstand for en del debatt, og data fra paleontologi, anatomi og genetikk spriker.[4] Flere forskjellige stamtrær trer fram, avhengiv av hva slags data man legger vekt på:
Tradisjonelt Slektskapsforholdene (hierarkisk skrivemåte):
- Hvaler og klovdyr (Cetartiodactyla) :
- Hvaler (Cetacea)
- Flodhester (Hippopotamidae)
- Svinedyr (Suina)
- Kameler (Camelidae)
- Drøvtyggere (Ruminantia)
Slektskapsforholdene bygget med kombinasjon av fossilfunn, anatomi og på genetiske analyser. Særlig analyser av tenner går imot de genetiske dataene og er tatt ut:
- Hvaler og klovdyr (Cetartiodactyla) :
- Kameler (Camelidae)
- Artiofabula:
- Svinedyr (Suina)
- Cetruminantia:
- Drøvtyggere (Ruminantia)
- Whippomorpha:
- Flodhester (Hippopotamidae)
- Hvaler (Cetacea)
Slektskapsforholdene på bygget med kombinasjon av fossilfunn, tenner, anatomi og på genetiske analyser:
- Hvaler og klovdyr (Cetartiodactyla) :
- Svinedyr (Suina)
- Hval/flodhest-gruppe
- Hvaler (Cetacea)
- Flodhester (Hippopotamidae)
- Kamel/drøvtyggere-gruppe
- Kameler (Camelidae)
- Drøvtyggere (Ruminantia)
- Hval/flodhest-gruppe
- Svinedyr (Suina)
Hva som er det reelle slektsskapsforholdet mellom gruppene er foreløpig langt fra klarlagt. Både fossiler, anatomi av moderne dyr og genetiske analyser har sine svakheter. Særlig lider fossiler og genetiske analyser av at man kan få kunstige resultater på grunn av skjev fordeling av arter som er tatt med. Hvilke fossile arter som brukes avhanger naturligvis av hvilke man tilfeldigvis har funnet fossiler av, fossiler som ofte er fragmentariske, slik at mange av dataene mangler. DNA lider også under at man bare har data av nålevende arter, og at evolusjonsraten hos de forskjellige gruppene kan være svært forskjellig.
Hva som er søstergruppen til hvaler og klovdyr som helhet, er ikke helt avklart ennå. Sannsynligvis er dette en gruppe bestående av rovdyr, skjelldyr og upartåede hovdyr.
Referanser [rediger]
- ^ M. O'Leary and J. Gatesy. 2008. Impact of increased character sampling on the phylogeny of Cetartiodactyla (Mammalia): Combined analysis including fossils. Cladistics 24: 397-442.
- ^ Artsdatabanken: Artsnavnebasen Gruppens norske navn fastsatt til «klovdyr» september 2009
- ^ Grauer, D. & Higgins, D. (1994): Molecular evidence for the inclusion of cetaceans within the order Artiodactyla. Molecular Biology and Evolution, no 11, side 357-364.
- ^ Naylor, G.J.P. & Adams, D.C (2001): Are the Fossil Data Really at Odds with the Molecular Data? Morphological Evidence for Cetartiodactyla Phylogeny Reexamined. Systematic Biology No 50, side 444-453 Are the Fossil Data Really at Odds with the Molecular Data? Morphological Evidence for Cetartiodactyla Phylogeny Reexamined pdf
Eksterne lenker [rediger]
 |
Wikispecies: Cetartiodactyla – detaljert artsinformasjon |
