Pungdyr
| Pungdyr | |
|---|---|
 Macropus giganteus |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Marsupialia Illiger, 1811, [Metatheria] |
| Norsk(e) navn: | pungdyr |
| Hører til: | egentlige pattedyr, pattedyr, amnioter |
| Antall arter: | 260-280 |
| Habitat: | mange forskjellige |
| Utbredelse: | Amerika, Australia og Ny-Guinea |
| Delgrupper: | |
Pungdyr (Marsupialia) er en stor gruppe av pattedyr som er kjent for at ungene fødes på et tidlig utviklingsstadium og oppholder seg nær morens kropp til den blir mer utviklet.
Innhold |
Kladogram [rediger]
| Mammalia |
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||
Beskrivelse [rediger]
Bortsett fra noen få, har alle pungdyrene en pung hvor ungene oppholder seg i denne tiden. Man kan nesten si at ungene blir født mens de ennå er på et fosterstadium og deretter gjennomgår siste del av svangerskapet etterpå. Ofte blir de nærmest sittende fast til patten, som svulmer opp inne i munnen deres. Hos mange arter kan de gå inn og ut av pungen også etter at de har kommet lenger i utviklingen. Pungens åpning kan vende forover eller bakover. Noen få pungdyr har ingen pung. Til disse hører numbaten, hvis unger suger seg fast til de oppsvulmende pattene etter fødselen og blir sittende festet til moren på den måten.
Hos pungdyrene fungerer plommesekken som en morkake. Plommesekken er sterkt utvidet, og vil feste seg i livmorveggen. I stedet for at fosteret fester seg dypt nede i slimhinnene i livmorveggen slik som hos placentale pattedyr, danner livmoren en grunn fordypning rundt fosteret. En god del av næringen til fosteret kommer i form av «livmormelk», en substans som skilles ut av livmorveggen og taes opp dirkete av fosteret. Noe næring passerer fra morens blodårer til blodåren i plommesekken. Punggrevlingene har en primitiv morkake av mer normal type, men også disse føder ungene på et meget tidlig tidspunkt i fosterutviklingen.[1] Begrepet placentale pattedyr om alle andre dyr enn pungdyr og kloakkdyr er derfor egentlig misvisende, siden det også forekommer en slags morkake hos pungdyrene.
Arter [rediger]
Pungdyrene omfatter omkring 270 kjente arter, fordelt på omkring 18 familier. De fleste nålevende pungdyr er hjemmehørende i Australia, men noen fins også på øyer i Stillehavet og i Sør-Amerika. Fossile pungdyr er kjent også fra andre steder i verden, inkludert Europa.
Pungdyrene er en mangeartet gruppe. Pungdyr er både små og store og har svært forskjellige fysiske trekk og mange forskjellige levemåter. De kan være både planteetere, insektetere og kjøttetere. Det fins pungdyr som både klatrer, graver, glideflyr og beveger seg hurtig på slettene. Gruppen omfatter flere dyr som bærer navn etter placentale pattedyr som de ligner på. Det gjelder for eksempel pungmuldvarper og pungrotter. Gruppen omfatter også dyr som synes å være temmelig forskjellige fra alle andre dyr, som kenguruer og vombater.
Utdødde pungdyr [rediger]
Utdødde pungdyr omfatter dyreformer som synes å ytterligere vise hvor mangeartet dyregruppen er. De fleste var plante- og insektetere, mens noen var rovformer. De varierte mye i størrelse fra meget små former til noen som var store som kuer. Noen av de utdødde formene hadde store fortenner som ligner de huggtennene som sabeltanntigerne hadde.
Referanser [rediger]
- ^ Side om reproduksjon fra Centennial Museum, Univerity of Texas and El Paso
Eksterne lenker [rediger]
 |
Commons: Kategori:Marsupialia – bilder, video eller lyd |
 |
Wikispecies: Marsupialia – detaljert artsinformasjon |
.jpg){kind=small}
Denne zoologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
