Beinfisker

Beinfisker
Vitenskapelig navn:	«Osteichthyes»
I den tradisjonelle systematikken har Beinfisker vært (eller er) i bruk som en kunstig samlebetegnelse for de følgende gruppene: kjøttfinnefisker strålefinnede fisker
Sammen med landlevende virveldyr utgjør beinfisker Osteognathostomata.

Beinfisk er en klasse (biologi) med fisker. Gruppen omfatter all fisk med kjever og som ikke er bruskfisk. I motsetning til bruskfiskene har beinfisk et forbenet skjelett og er utstyrt med svømmeblære. Systematisk sett er beinfiskene en parafyletisk gruppe i og med at de gav opphav til de landlevende virveldyrene i devon.

Med sin enorme biomasse utgjør beinfiskene en viktig økonomisk ressurs, slik som sild, Clupea harengus

Beinfiskene utgjør den største gruppen av virveldyr både målt i biomasse og antall arter, med rundt 29 000 kjente arter. De aller fleste beinfisker er strålefinnede fisker, slik at begrepene i praksis nærmest brukes synonymt. De beinfiskene som ikke er strålefinnefisker er kjøttfinnefiskene (kvastfinnefisker og lungefisker) som bare utgjør åtte arter. Disse er nærmere beslektet med landlevende virveldyr enn med de strålefinnede fiskene.

Fossiler

De eldste funn av beinfisker er kjent fra slutten av silur (ca. 400 mill. f. kr.). Fossile funn av beinfisk er funnet fra gruppene kvastfinnefisker (Crossopterygii) , lungefisker (Dipnoi), piggfinnefisker (Acanthodii) og strålefinnefisker (Actinopterygii).

Systematikk

Systematikken hos beinfisker har vært utsatt for en del omkalfatringer for å prøve å skape naturlig grupper. En vanlig inndeling er å dele gruppen i to, Kjøttfinnefisker og strålefinnefisker, slik at i alle fall en av gruppene utgjør en selvstendig enhet. Siden beinfiskene er den mest artsrike gruppen av virveldyr og har en lang utviklingshistorie bak seg, finnes de svært mange grupper. Mange av gruppene har «gitt opphav» til andre grupper.

Formell klassifisering

Gruppene Chondrostei, Holostei og Teleostei representerer tre store runder med artsdannelse i henholdsvis devon, trias og slutten av kritt. Disse gruppene har gitt opphav til hverandre og utgjør parafyletiske grupper. De få nålevende chondreostene og holeostene er på mange måter representative for henholdsvis paleozoisk og mesozoisk fiskefauna, og kan karakteriseres som levende fossiler.

Klasse Beinfisk (Osteichthyes)

• Kjøttfinnefisker (Sarcopterygii)
  • • • Orden Kvastfinnefisker (Coelacanthiformes)
      • Orden Lungefisker (Dipnoi)
• Strålefinnefisker (Actinopterygii)
  • Chondrostei
    • • Orden Bikirer (Polypteriformes)
      • Orden Stører (Acipenseriformes)
  • Holostei
    • • Orden Pansergjedder (Lepisosteiforme)
      • Orden Dynnfisk (Amiiformes)
  • Egentlige beinfisker (Teleostei)
    • Osteoglossomorpha
      • Orden Beintunger (Osteoglossiformes)
      • Orden Hiodontiformes
    • Elopomorpha
      • Orden Elopiformes
      • Orden Albuliformes
      • Orden Piggåler (Notacanthiformes)
      • Orden Ålefisker (Anguilliformes)
      • Orden Saccopharyngiformes
    • Clupeomorpha
      • Orden sildefisker (Clupeiformes)
    • Ostariophysi
      • Orden Gonorynchiformes
      • Orden Karpefisker (Cypriniformes)
      • Orden Characiformes, blant annet tetra og piraja)
      • Orden Knivfisker (Gymnotiformes), knivfisk og elektrisk ål)
      • Orden Mallefisker (Siluriformes)
    • Protacanthopterygii
      • Orden Laksefisker (Salmoniformes)
      • Orden Gjeddefisker (Esociformes)
      • Orden Osmeriformes
    • Stenopterygii
      • Orden Ateleopodiformes
      • Orden Laksesildfisker (Stomiiformes)
    • Cyclosquamata
      • Orden Øglefisker (Aulopiformes)
    • Scopelomorpha
      • Orden Prikkfisker (Myctophiformes)
    • Lampridiomorpha
      • Orden Båndfisker (Lampriformes)
    • Polymyxiomorpha
      • Orden Skjeggfisker (Polymixiiformes)
    • Paracanthopterygii
      • Orden Percopsiformes
      • Orden Paddefisker (Batrachoidiformes)
      • Orden Marulker (Lophiiformes)
      • Orden Torskefisker (Gadiformes)
      • Orden Ophidiiformes
    • Acanthopterygii
      • Orden Muller (Mugiliformes)
      • Orden Atheriniformes
      • Orden Beloniformes, blant annet horngjel og flyvefisk
      • Orden Cetomimiformes
      • Orden Tannkarper (Cyprinodontiformes)
      • Orden Stephanoberyciformes
      • Orden Beryxfisker (Beryciformes)
      • Orden Sankt Petersfisker (Zeiformes)
      • Orden Dobbeltsugere (Gobiesociformes)
      • Orden Stiklingfisker (Gasterosteiformes), blant annet stingsild
      • Orden Nålefisker (Syngnathiformes), blant annet sjøhester
      • Orden Synbranchiformes
      • Orden Fastkjevefisker (Tetraodontiformes)
      • Orden Flyndrefisker (Pleuronectiformes)
      • Orden Ulkefisker (Scorpaeniformes)
      • Orden Piggfinnefisker (Perciformes), omfatter 40 % av alle fiskearter, blant annet abbor, leppefisk, ciklider, makrell, kutlinger, steinbit og fjesing)

Kladistisk klassifisering

Selv om beinfisk ikke brukes i kladistisk systematikk, fins det to andre navn som betegner naturlig gruppe:

• Ekte beinfisker (Neopterygii) er de strålefinnede fiskene med unntak av bikirer og størfisker. Ekte beinfisker er kjennetegnet ved såkalte homocerke (tilsynelatende symmetriske) haler og holospondyle («lukkede») virvler.
• Egentlige beinfisker (Teleostei) er de ekte beinfiskene med unntak av dynnfisken og pansergjedder. Se egen artikkel for denne gruppen.

• Kjøttfinnefisker (Sarcopterygii)
  • Kjøttfinnefisker (Coelacanthiformes)
  • Lungefisker (Dipnoi)
    • Landlevende virveldyr (Tetrapoda)
• Strålefinnefisker (Actinopterygii)
  • Bikirer (Polypteridae)
  • Størfisker (Acipenseriformes)
    • Pansergjedder
    • Halecostomi
      • Dynnfisken
      • Egentlige beinfisker (Teleostei)