Rike (biologi)
Rike har lenge vært den høyeste kategorien som brukes i den formelle biologiske systematikken. Et rike omfatter én eller flere beslektede rekker.[1] Blant de obligatoriske kategoriene er riket den høyeste, men noen systematikere sammenfatter ett eller flere beslektede riker som domene. Rikene var i utgangspunktet dyre- og planteriket samt det abiotiske mineralriket, men med framveskten av mikrobiologi og stadig bedre forståelse av biologien, har grupper blitt fjernet fra de tradisjonelle to rikene og nye riker er oppretta.
Innhold |
Systematikk [rediger]
Ettersom kunnskapen om organismer har gått framover, har man blitt i stand til å kartlegge slektskapet mellom rikene i ganske stor detalj. Slektsskapet i et 6-rikes system ser slik ut:
- Rike Protista (protister)
- Rike Fungi (soppriket)
- Rike Animalia/Metazoa (dyreriket, flercellede dyr)
- Rike Plantae (planteriket)
Den enkle hierarkiske skrivemåten som er satt opp her er en forenkling. De eukaryote rikene er ikke direkte etterkommere av arkebakterier, men komposittorgansimer som består av både arkebakterier (også kalt erkebakterier) og ekte bakterier. Organellene mitokondrier og kloroplaster har eget DNA som er bygget slik som bakterie-DNA, mens ribosomer og cellekjernens DNA likner det man finner hos akrebakteriene. I dag regner man med at de eukaryote organismene har blitt til ved endosymbiose mellom en arkebakterie og flere typer ekte bakterier. En del nyere forskning godkjenner ikke splitten mellom archebakterier og ekte bakterier, og foretrekker å operere med en enkelt bakterierike: Monera.[2]
Riket protista ble foreslått delt inn i egentlige protister og erkedyr (Archezoa), hvor sistnevnte mente å representere de gruppene av eukarioter som skilte seg ut før protister med mitokondrier utviklet seg. Men senere undersøkelser har vist at alle kjente nålevende eukarioter uten mitokondrier har oppstått sedkundært. Protistene utgjør uansett ikke en komplett systematisk gruppe, men er en samlebetegnelse på de eucaryotene som ikke er sopp, dyr eller planter. De kjennetegnes ved å være encellede (eller koloniorganismer), og utgjør et primitivt stadium av eucaryotenes utvikling.
Historie [rediger]
Svaret på spørsmålet om hvor mange riker av organismer som fins har variert gjennom historien og er fortsatt avhengig av hvem man spør. Ulike systematikere opererer med ulike systemer, med stort sett mellom tre og tolv riker. Den følgende tabellen viser hvordan ulike systemer har håndtert riker gjennom historien:
| Linnaeus 1735[1] 2 riker |
Haeckel 1866[3] 3 riker |
Chatton 1925[4][5] 2 grupper |
Copeland 1938[6][7] 4 riker |
Whittaker 1969[8] 5 riker |
Woese et al. 1977[9][10] 6 riker |
Woese et al. 1990[11] 3 domener |
Cavalier-Smith 2004[12] 6 riker |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| (ingen) | Protista | Prokaryota | Monera | Monera | Eubacteria | Bacteria | Bacteria |
| Archaebacteria | Archaea | ||||||
| Eukaryota | Protoctista | Protista | Protista | Eukarya | Protozoa | ||
| Chromista | |||||||
| Vegetabilia | Plantae | Plantae | Plantae | Plantae | Plantae | ||
| Protoctista | Fungi | Fungi | Fungi | ||||
| Animalia | Animalia | Animalia | Animalia | Animalia | Animalia |
Legg merke til at sammenlikningene i tabellen ikke er perfekt, for eksempel plasserte Haeckel rødalger og blågrønnbakterier i planteriket.
Fem- og seksrikesystemer er nokså vanlig i lærebokfremstillinger, men alle disse systemer er akkurat like rette eller gale, nettopp fordi utdelingen av kategorien «rike» er et skjønnsspørsmål. I samtlige systemer er dessuten minst ett av rikene en parafyletisk gruppe. (Dette gjelder for noen [tidlige] definisjoner av dyr, planter og sopp, og for alle definisjoner av prokaryoter, protister og protoktister.)
Se også [rediger]
Referanser [rediger]
- ^ a b C. Linnaeus (1735). «Systemae Naturae, sive regna tria naturae, systematics proposita per classes, ordines, genera & species».
- ^ Cavalier-Smith, T. (2004): Only six kingdoms of life. The Royal Society PDF. Cavalier-Smith opererer med Chromista som eget rike, derfor «six kingdoms».
- ^ E. Haeckel (1866). Generelle Morphologie der Organismen. Reimer, Berlin.
- ^ É. Chatton (1925). «Pansporella perplexa. Réflexions sur la biologie et la phylogénie des protozoaires». Ann. Sci. Nat. Zool 10-VII: 1–84.
- ^ É. Chatton (1937). Titres et Travaux Scientifiques (1906–1937). Sette, Sottano, Italy.
- ^ H. Copeland (1938). «The kingdoms of organisms». Quarterly review of biology 13: 383–420. doi:10.1086/394568.
- ^ H. F. Copeland (1956). The Classification of Lower Organisms. Palo Alto: Pacific Books.
- ^ Whittaker RH (January 1969). «New concepts of kingdoms of organisms». Science 163 (3863): 150–60. doi:10.1126/science.163.3863.150.
- ^ C. R. Woese, W. E. Balch, L. J. Magrum, G. E. Fox and R. S. Wolfe (August 1977). «An ancient divergence among the bacteria». Journal of Molecular Evolution 9 (4): 305–311. doi:10.1007/BF01796092.
- ^ Woese CR, Fox GE (November 1977). «Phylogenetic structure of the prokaryotic domain: the primary kingdoms». Proc. Natl. Acad. Sci. U.S.A. 74 (11): 5088–90. doi:10.1073/pnas.74.11.5088.
- ^ Woese C, Kandler O, Wheelis M (1990). «Towards a natural system of organisms: proposal for the domains Archaea, Bacteria, and Eucarya.». Proc Natl Acad Sci U S A 87 (12): 4576–9. doi:10.1073/pnas.87.12.4576.
- ^ Cavalier-Smith, T. (2004), «Only six kingdoms of life», Proc. R. Soc. Lond. B 271: 1251–62, DOI:10.1098/rspb.2004.2705, PMC 1691724, PMID 15306349, http://www.cladocera.de/protozoa/cavalier-smith_2004_prs.pdf, besøkt 2010-04-29
Eksterne lenker [rediger]
 |
Wiktionary: Rike (biologi) – ordboksoppføring |
 |
Wikispecies: Regnum – detaljert artsinformasjon |
