Rike (biologi)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rike er den høyeste kategorien som brukes i den formelle biologiske systematikken; et rike omfatter én eller flere beslektede rekker.[1] Blant de obligatoriske kategoriene er riket den høyeste, men noen systematikere sammenfatter ett eller flere beslektede riker som domene. Rikene var i utgangspunktet dyre- og planteriket samt det abiotiske mineralriket, men med framveskten av mikrobiologi og stadig bedre forståelse av biologien, har planteriket blitt delt opp i flere nye riker.
[rediger] Systematikk
Ettersom kunnskapen om organismer har gått framover, har man blitt i stand til å kartlegge slektskapet mellom rikene i ganske stor detalj. Slektsskapet i et 6-rikes system ser slik ut:
Den enkle hierarkiske skrivemåten som er satt opp her er en forenkling. De eucaryote rikene er ikke direkte etterkommere av arkebakterier, men komposittorgansimer som består av både arkebakterier (også kalt erkebakterier) og ekte bakterier. Organellene mitokondrier og kloroplaster har eget DNA som er bygget slik som bakterie-DNA, mens ribosomer og cellekjernens DNA likner det man finner hos akrebakteriene. I dag regner man med at de eukaryote organismene har blitt til ved endosymbiose mellom en arkebakterie og flere typer ekte bakterier.
Riket protista ble foreslått delt inn i egentlige protister og erkedyr (Archezoa), hvor sistnevnte mente å representere de gruppene av eukarioter som skilte seg ut før protister med mitokondrier utviklet seg. Men senere undersøkelser har vist at alle kjente nålevende eukarioter uten mitokondrier har oppstått sedkundært. Protistene utgjør uansett ikke en komplett systematisk gruppe, men er en samlebetegnelse på de eucaryotene som ikke er sopp, dyr eller planter. De kjennetegnes ved å være encellede (eller koloniorganismer), og utgjør et primitivt stadium av eucaryotenes utvikling.
[rediger] Historie
Svaret på spørsmålet om hvor mange riker av organismer som fins variert gjennom historien og er fortsatt avhengig av hvem man spør. Ulike systematikere opererer med ulike systemer, med stort sett mellom tre og tolv riker. Den følgende tabellen viser hvordan ulike systemer har håndtert riker gjennom historien:
| Linné[1] (1735) 2 biologiske riker |
Haeckel[2] (1866) 3 riker |
Chatton[3] (1925) 2 grupper |
Copeland[4] (1938) 4 riker |
Whittaker[5]
(1969) |
Woese [6][7] (1977,1990) 3 grupper |
|---|---|---|---|---|---|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
||
|
|
|
||||
|
|
|||||
|
|
|||||
|
|
|
|
|
||
|
|
|||||
|
|
|||||
Legg merke til at sammenlikningene i tabellen ikke er perfekt, for eksempel plasserte Haeckel rødalger og cyanobakterier (blågrønnalger) i planteriket.
Fem- og seksrikesystemer er nokså vanlig i lærebokfremstillinger, men alle disse systemer er akkurat like rette eller gale, nettopp fordi utdelingen av kategorien «rike» er et skjønnsspørsmål. I samtlige systemer er dessuten minst ett av rikene en parafyletisk gruppe. (Dette gjelder for noen [tidlige] definisjoner av dyr, planter og sopp, og for alle definisjoner av prokaryoter, protister og protoktister.)
[rediger] Referanser
Se også liv.
- ^ a b C. Linnaeus (1735). «Systemae Naturae, sive regna tria naturae, systematics proposita per classes, ordines, genera & species».
- ^ Haeckel (1866). «Generelle Morphologie der Organismen. Reimer, Berlin.».
- ^ E. Chatton (1925). «Pansporella perplexa. Réflexions sur la biologie et la phylogénie des protozoaires». Ann. Sci. Nat. Zool 10-VII: 1–84.
- ^ H. Copeland (1938). «The kingdoms of organisms». Quarterly review of biology 13: 383–420. DOI:10.1086/394568.
- ^ R. H. Whittaker (1969). «New concepts of kingdoms of organisms». Science 163: 150–160. DOI:10.1126/science.163.3863.150.
- ^ C. R. Woese & G. E. Fox (1977). «Phylogenetic structure of the prokaryotic domain: The primary kingdoms (archaebacteria/ eubacteria/urkaryote/16S ribosomal RNA/molecular phylogeny)». Department of Genetics and Development, University of Illinois. Proc. Natl. Acad. Sci. USA 74-#11: 5088–5090.
- ^ C.R. Woese, O. Kandler, M.L. Wheelis (1990). «Towards a Natural System of Organisms: Proposal for the domains Archaea, Bacteria, and Eukarya».
