Rike (biologi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Art Slekt Familie Orden Klasse Rekke Rike Domene Liv
De taksonomiske nivåene i biologisk klassifikasjon.
Livets tre tegnet på grunnlag av DNA-studier.

Rike har lenge vært den høyeste kategorien som brukes i den formelle biologiske systematikken. Et rike omfatter én eller flere beslektede rekker.[1] Blant de obligatoriske kategoriene er riket den høyeste, men noen systematikere sammenfatter ett eller flere beslektede riker som domene. Rikene var i utgangspunktet dyre- og planteriket samt det abiotiske mineralriket, men med framveskten av mikrobiologi og stadig bedre forståelse av biologien, har grupper blitt fjernet fra de tradisjonelle to rikene og nye riker er oppretta.

Systematikk[rediger | rediger kilde]

Ettersom kunnskapen om organismer har gått framover, har man blitt i stand til å kartlegge slektskapet mellom rikene i ganske stor detalj. Slektsskapet i et 6-rikes system ser slik ut:

Prokaryoter

Eukaryoter

Den enkle hierarkiske skrivemåten som er satt opp her er en forenkling. De eukaryote rikene er ikke direkte etterkommere av arkebakterier, men komposittorganismer som består av både arkebakterier (også kalt erkebakterier) og ekte bakterier. Organellene mitokondrier og kloroplaster har eget DNA som er bygget slik som bakterie-DNA, mens ribosomer og cellekjernens DNA likner det man finner hos arkebakteriene. I dag regner man med at de eukaryote organismene har blitt til ved endosymbiose mellom en arkebakterie og flere typer ekte bakterier. En del nyere forskning godkjenner ikke splitten mellom arkebakterier og ekte bakterier, og foretrekker å operere med et enkelt bakterierike: Monera.[2]

Riket Protista ble foreslått delt inn i egentlige protister og arkedyr (Archezoa), hvor sistnevnte var ment å representere de gruppene av eukarioter som skilte seg ut før protister med mitokondrier utviklet seg. Men senere undersøkelser har vist at alle kjente nålevende eukaryoter uten mitokondrier har oppstått sekundært. Protistene utgjør uansett ikke en komplett systematisk gruppe, men er en samlebetegnelse for de eukaryotene som ikke er sopp, dyr eller planter. De kjennetegnes ved å være encellede (eller koloniorganismer), og utgjør et primitivt stadium i eukaryotenes utvikling.

Historie[rediger | rediger kilde]

Svaret på spørsmålet om hvor mange riker av organismer som fins har variert gjennom historien og er fortsatt avhengig av hvem man spør. Ulike systematikere opererer med ulike systemer, med stort sett mellom tre og tolv riker. Den følgende tabellen viser hvordan ulike systemer har håndtert riker gjennom historien:


Linnaeus
1735[1]
2 riker
Haeckel
1866[3]
3 riker
Chatton
1925[4][5]
2 grupper
Copeland
1938[6][7]
4 riker
Whittaker
1969[8]
5 riker
Woese et al.
1977[9][10]
6 riker
Woese et al.
1990[11]
3 domener
Cavalier-Smith
2004[12]
6 riker
(ingen) Protista Prokaryota Monera Monera Eubacteria Bacteria Bacteria
Archaebacteria Archaea
Eukaryota Protoctista Protista Protista Eukarya Protozoa
Chromista
Vegetabilia Plantae Plantae Plantae Plantae Plantae
Protoctista Fungi Fungi Fungi
Animalia Animalia Animalia Animalia Animalia Animalia


Legg merke til at sammenlikningene i tabellen ikke er perfekt, for eksempel plasserte Haeckel rødalger og blågrønnbakterier i planteriket.

Fem- og seksrikesystemer er nokså vanlig i lærebokfremstillinger, men alle disse systemer er akkurat like rette eller gale, nettopp fordi utdelingen av kategorien «rike» er et skjønnsspørsmål. I samtlige systemer er dessuten minst ett av rikene en parafyletisk gruppe. (Dette gjelder for noen [tidlige] definisjoner av dyr, planter og sopp, og for alle definisjoner av prokaryoter, protister og protoktister.)

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b C. Linnaeus (1735). Systemae Naturae, sive regna tria naturae, systematics proposita per classes, ordines, genera & species. 
  2. ^ Cavalier-Smith, T. (2004): Only six kingdoms of life. The Royal Society PDF. Cavalier-Smith opererer med Chromista som eget rike, derfor «six kingdoms».
  3. ^ E. Haeckel (1866). Generelle Morphologie der Organismen. Reimer, Berlin. 
  4. ^ É. Chatton (1925). «Pansporella perplexa. Réflexions sur la biologie et la phylogénie des protozoaires». Ann. Sci. Nat. Zool. 10-VII, s. 1–84. 
  5. ^ É. Chatton (1937). Titres et Travaux Scientifiques (1906–1937). Sette, Sottano, Italy. 
  6. ^ H. Copeland (1938). «The kingdoms of organisms». Quarterly review of biology, 13, s. 383–420. doi:10.1086/394568. 
  7. ^ H. F. Copeland (1956). The Classification of Lower Organisms. Palo Alto: Pacific Books. 
  8. ^ Whittaker RH (januar 1969). «New concepts of kingdoms of organisms». Science, 163 (3863), s. 150–60. doi:10.1126/science.163.3863.150. PMID 5762760. 
  9. ^ C. R. Woese, W. E. Balch, L. J. Magrum, G. E. Fox and R. S. Wolfe (august 1977). «An ancient divergence among the bacteria». Journal of Molecular Evolution, 9 (4), s. 305–311. doi:10.1007/BF01796092. PMID 408502. 
  10. ^ Woese CR, Fox GE (november 1977). «Phylogenetic structure of the prokaryotic domain: the primary kingdoms». Proc. Natl. Acad. Sci. U.S.A., 74 (11), s. 5088–90. doi:10.1073/pnas.74.11.5088. PMC 432104. PMID 270744. 
  11. ^ Woese C, Kandler O, Wheelis M (1990). «Towards a natural system of organisms: proposal for the domains Archaea, Bacteria, and Eucarya.». Proc Natl Acad Sci U S A, 87 (12), s. 4576–9. Bibcode:1990PNAS...87.4576W. doi:10.1073/pnas.87.12.4576. PMC 54159. PMID 2112744. 
  12. ^ Cavalier-Smith, T. (2004), «Only six kingdoms of life», Proc. R. Soc. Lond. B 271: 1251–62, DOI:10.1098/rspb.2004.2705 , PMC 1691724 , PMID 15306349 , http://www.cladocera.de/protozoa/cavalier-smith_2004_prs.pdf, besøkt 2010-04-29 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wiktionary-logo-en.png Wiktionary: Rike (biologi) – ordboksoppføring
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Regnum – detaljert artsinformasjon