Opisthokonta
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Opisthokonta | |
|---|---|
 Svamp (flercellede dyr) |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Opisthokonta |
| Norsk(e) navn: | — |
| Hører til: | eukaryoter, liv |
| Antall arter: | 1 300 000 |
| Habitat: | marint, limnisk og terrestrisk |
| Utbredelse: | hele jorden |
| Delgrupper: | |
Opisthokonta er en stor gruppe av heterotrofe eukaryote organismer som – foruten flere små encellede grupper – omfatter to av de mest suksessrike flercellede organismegruppene, dyr og sopper. De nære slektskapsbåndene mellom dyr og sopp ble oppdaget i 1997 på grunnlag av RNA-baserte slektskapsanalyser. I etterkant har man også funnet mange ikke-genetiske fellestrekk (homologier) for Opisthokontas delgrupper. Blant disse er:
- evne til å fremstille kitin;
- cellene beveger seg ved hjelp av én bakoverrettet cilie (hos sopp bevart i algesoppene, hos dyr bevart f.eks. i sædcellen);
- bruk av glykogen (og ikke stivelse) som opplagsnæring;
- forekomsten av proteinet kollagen.
Opisthokontas stamart var encellet og levde for cirka 1,5 milliarder år siden. Fylogenetiske analyser har også plassert flere nålevende encellede organismer i gruppen. Av disse står krageflagellater nærmest dyr, mens mikrosporidier har vist seg å høre til soppene. De andre gruppene har ikke blitt sikkert plassert i Opisthokontas stamtre ennå. Mesomycetozoa (tummelsykesoppen m.m.) kan være krageflagellatenes nærmeste slektning, mens Ancyromonas ser ut til å være søstergruppen til alle de øvrige Opisthokonta.
