Sjøkyr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sjøkyr
Dugong (Dugong dugon)
Dugong (Dugong dugon)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Sirenia
Illiger, 1811
Norsk(e) navn: sjøkyr,
sjøkuer,
sirener
Hører til: Tethytheria,
Paenungulata,
Afrotheria
Antall arter: 4 (5)
Habitat: marin og limnisk
Utbredelse: ekvatoriale og subekvatoriale havområder, samt ferskvannssystemene i Amazonas-bekkenet
Delgrupper:

Sjøkyr eller sirener (Sirenia) er en monofyletisk gruppe i gruppen afrodyr (Afrotheria) og består av planteetende sjøpattedyr som lever i varme, kystnære havstrøk rundt Atlanterhavet, Det indiske hav og Stillehavet, samt elvesystemet i Amazonas-bekkenet i Sør-Amerika. Gruppa består av fire eller fem nålevende arter, fordelt i to familerdugonger (Dugongidae) og manater (Trichechidae). Fossile funn støtter imidlertid en helt annen og mye mer kompleks familie- og slektsstruktur.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Karibiamanat
(Trichechus manatus manatus)

Sjøkyr har sylindriske, store og avlange kropper som smalner i begge ender. Bakbeina har blitt omdannet til en horisontal halefinne som kan skape framdrift i vann, som hos hvalene, og frambeina er omdannet til sveiver som kan brukes som padle- og styreredskap når dyra svømmer.

Dyra har tykk hud og mye kroppsfett, og ei brystvorte under hver av sveivene (som hos elefantene). De er farget i grånyaner og kan minne om store steiner når de ligger på havbunnen. Skallen er sterkt modifisert for å kunne puste i vannflaten, og tennene reduserte.

Sjøkyr avviker fra hovedregelen om at pattedyr har syv halsvirvler, ved kun å ha seks (det eneste andre unntaket er dovendyr, med seks virvler hos tofingrede dovendyr og hele ni virvler hos trefingrede dovendyr).

Både dugonger og manater kan blir over 4 meter lange og veie opp mot 1,5 tonn, men nå utdødde arter kunne bli betydelig større. For eksempel kunne Stellers sjøku (Hydrodamalis gigas), som ble jaktet til utryddelse utenfor Aleutene omkring år 1768 engang, bli opp mot 8 meter lang.[1]

Atferd[rediger | rediger kilde]

Sjøkyr finnes i både salt- og ferskvann og beiter på gress og alger langs bunnen. Man tror at manatene må ha tilgang på ferskvann for å skille ut salt, men at dugongene kan skille ut saltet i nyrene.

Dyra er neddykket det meste av tida, men må opp til overflata for puste omtrent hvert femtende minutt. De flyter da rett opp, trekker inn luft, og synker ned igjen. Tung benbygning uten beinmarg gjør at disse dyra kan holda seg nær bunnen uten plagsom oppdrift.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Sirenia (av gr.) betyr sirene og er et begrep som stammer fra gresk mytologi. I våre dager har begrepet også blitt et synonym for uttrykket havfrue. Sirener ble først omtalt i Odysseen, som vesener som prøvde å lokke til seg sjøfolk med sang. I gresk kunst ble de først avbildet som fugler med menneskehode, senere som fugler med kvinnelig torso og hode. Mot slutten av oldtiden endrer de imidlertid skikkelse og blir til kvinner med en fiskelignede underkropp, og det er nok disse skapningene som har dannet opphavet til det vitenskaplige navnet på gruppen med sjøpattedyr.

Både Columbus og den franske presten Père Labat skildret havfruer, riktignok ikke like vakre som legendene hevder, som levde i sjøen og hadde menneskelege trekk, som armer og bryst. Det disse oppdagerne så kan ha vært manater og dugonger, men det mangler bevis for denne teorien.

Evolusjon[rediger | rediger kilde]

Man tror at sjøkyr utviklet seg fra en større gruppe med hovdyrlignende pattedyr (Tethytheria) for om lag 65–54 millioner år siden, og at manater og dugonger skilte lag for omkring 40 millioner år siden. Gruppens nærmeste nålevende slektninger er klippegrevlinger og elefanter. Selv om morfologiske bevis fortsatt støtter at Paenungulata er relatert til den polyfyletiske gruppen Ungulata (hovdyr), så peker molekylære beviser sterkt mot at denne gruppen er en del av Afrotheria (afrodyr).

Systematikk[rediger | rediger kilde]

Afrotheria

Perissodactyla



Paenungulata

Hyracoidea


Tethytheria

Embrithopoda



Desmostylia



Proboscidea



Sirenia







Arter[rediger | rediger kilde]

Man deler sjøkyr inn i to familier, manater og dugonger. Den største forskjellen mellom de to familiene er skalleformen, som er mer avrundet hos manatene, og halen, som deler seg i to hos dugongene, men ikke hos manatene. Manatene er også noe mer strømlinjeformet enn de runde dugongene. Til gruppen sjøkyr regnes også de to utdødde familiene Protosirenidae og Prorastomidae.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Eldredge, Neal (2002). Life on Earth: An Encyclopedia of Biodiversity, Ecology and Evolution. ABC-CLIO. p. 532. ISBN 1-57607-286-X.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Sirenia – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Sirenia – detaljert artsinformasjon