Sjøkyr
| Sjøkyr | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Sirenia Illiger, 1811 |
| Norsk(e) navn: | sjøkyr, sjøkuer |
| Hører til: | Afrotheria, pattedyr, virveldyr |
| Antall arter: | 4 |
| Habitat: | salt- og ferskvann |
| Utbredelse: | tropiske hav |
| Delgrupper: | |
Sjøkyr er havpattedyr. De planteetende dyrene holder til i kyststrøk rundt Atlanterhavet, Det indiske hav og Stillehavet.
Innhold |
Utseende og levevis [rediger]
Sjøkyrne har tilpasset seg livet i havet. Lemmene deres er årer de kan padle seg rundt med men kan også brukes til å gå langs havbunnen og til å bevege mat mot munnen deres. Dyra har få tenner og mye kroppsfett, og brystvortene sitter under armene deres. De er gråfarget, og kan gjerne se ut som store steiner når de ligger på havbunnen. En voksen sjøku kan bli opptil 3 meter lang.
De finnes i både salt- og ferskvann. Man tror at manatene av og til må ha tilgang på ferskvann, men at dugongene kan skille ut salt i nyrene slik at de klarer seg med bare saltvann.
Sjøkyrne avviker fra hovedregelen blant pattedyr om alltid å ha syv halsvirvler ved kun å ha seks (det eneste andre unntaket i så måte er dovendyrene, med seks virvler hos det totåete dovendyret og hele ni virvel hos det tretåete).
Dyrene holder til under vann for det meste av tida, der de spiser eller hviler. De må likevel opp til overflata og pusta omtrent hvert femtende minutt. Sjøkyrne flyter da rett opp til overflata, drar inn luft, og synker så ned igjen. Tunge bein uten beinmarg gjør at de kan holda seg på bunn uten plagsom oppdrift.
Evolusjon [rediger]
Man tror at sjøkyrne utviklet seg for om lag 55 millioner år siden rundt elva Amazonas i Sør-Amerika. De stammer trolig fra små hovdyr, og de nærmeste nålevende slektningene deres er elefanter og klippegrevlinger.
Ulike sjøkyr [rediger]
Man deler sjøkyrne inn i to familier, manater og dugonger. Den største forskjellen mellom de to familiene er skalleformen, som er mer avrundet hos manatene, og halen, som deler seg i to hos dugongene, men ikke hos manatene. Manatene er også noe mer strømlinjeformet enn de runde dugongene. Til gruppen sjøkyr regnes også de to utdødde familiene Protosirenidae og Prorastomidae.
- Dugonger (Dugongidae)
- Dugong (Dugong dugon)
- Stellers sjøku (Hydrodamalis gigas) (utdødd)
- Manater (Trichechidae)
- Amazonmanat (Trichechus inunguis)
- Amerikamanat (Trichechus manatus)
- Senegalmanat (Trichechus senegalensis)
Sirener [rediger]
Klumpete og rare som dyra er, er det kanskje underlig at de har fått det vitenskapelige navnet Sirenia, som er det samme ordet som sirene eller havfrue. Men både Columbus og den franske presten Père Labat skildrer havfruer som riktignok ikke er like vakre som legendene sier, men som lever i sjøen og har menneskelege trekk, som armer og bryst. Det disse oppdagerene så var trolig manater og dugonger.
Eksterne lenker [rediger]
 |
Commons: Kategori:Sirenia – bilder, video eller lyd |
 |
Wikispecies: Sirenia – detaljert artsinformasjon |
