Svinedyr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Svinedyr
Vortesvin (svin)
Vortesvin (svin)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Suoidea,
Suiformes,
Suina
Norsk(e) navn: grisedyr
Hører til: Artiofabula,
hvaler og klovdyr,
Ferungulata
Antall arter: 21 (24)
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Amerika, Eurasia, Afrika
Delgrupper:

Svinedyr (Suoidea) er en liten gruppe klovdyr som ved siden av dyra i svinefamilien (Suidae) også omfatter amerikanske navlesvin (Tayassuidae), også kjent som pekarier og javeliner m.m. Svin og navlesvin skiller seg fra hverandre å flere måter, blant annet gjennom at navlesvin har en mye kortere hale (som maksimalt har sju halevirvler) og en luktkjertel bakerst på ryggen.

Kladogram[rediger | rediger kilde]

   Laurasiatheria   

 Eulipotyphla


   Ferungulata   
   Pegasoferae   

 Chiroptera


   Zooamata   
   Ferae   

 Carnivora



 Pholidota




 Perissodactyla    




   Cetartiodactyla   

 Tylopoda


   Artiofabula   

 Suina    


   Cetruminantia   

 Ruminantia


   Cetancodonta   

 Hippopotamidae



 Cetacea









Tryne[rediger | rediger kilde]

En eksteriørmessig fellesnevner hos svinedyrene er en flat, disklignende snute kalt tryne. Trynet har to sentrerte neseåpninger som kan lukkes. Det er bestyrket med kraftig brusk og spesielle muskler, som har feste rett foran øynene på dyret. Svinedyrene bruker trynet til å rote i bakken med for å finne mat. Selve trynet er svært hardført og setter dyrene i stand til å rote opp ganske hard grunn. Muskulaturen i snuten brukes sammen med muskulaturen i nakken når dyrene roter i jorden. For å finne maten er dyrene også utstyrt med usedvanlig god luktesans.


zoologistubbDenne zoologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.