Prokaryoter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Prokaryoter
Vitenskapelig navn: «Prokaryotae»
I den tradisjonelle systematikken har prokaryoter vært (eller er) i bruk som en kunstig samlebetegnelse for de følgende gruppene:
Sammen med eukaryoter utgjør prokaryoter liv.

Prokaryoter eller Monera (bakterier i vid forstand) er éncellede eller kolonidannende organismer som skiller seg fra andre organismer ved at de mangler bl.a. cellekjerne (gresk προ [pro-] = «før», κάρυον [karyon] = «nøttekjerne»). DNAet er ikke samlet i kromosomer, men består av et enkelt, langt, ringformet DNA-molekyl, som ligger løst i cytoplasmaet.

Prokaryotene utgjør ekte bakterier og arkebakterier – de enkleste levende organismene på jorda. Foruten å mangle cellekjerne skiller de seg fra de øvrige organismene (eukaryotene) ved å ha enkle celler uten andre organeller enn ribosomer. I likhet med planteceller har prokaryotene cellevegg.

Prokaryotenes plassering[rediger | rediger kilde]

Prokaryoter regnes innenfor dagens systematikk som samlebetegnelse for to av tre hovedgrupper av levende organismer, hvor bakterier og arkebakterier utgjør prokaryotene, og den tredje gruppen av eukaryoter siden gir opphav til protister, planter, sopp og dyr.[1] En del forskning godkjenner ikke splitten mellom arkebakterier og ekte bakterier som egne «riker», og foretrekker å operere med en enkelt bakterierike: Monera.[2]

I tradisjonell systematikk er disse fem-seks gruppene ofte omtalt som «rikene» av liv innenfor biologien. det gir eukaryotene status som opphav for fire distinkte hovedgrupper (riker) i systematikken:[3]

Historisk utforskning[rediger | rediger kilde]

Bakteriene har vært kjent siden miden av 1800-tallet. Ernst Haeckel foreslo i 1866 å samle de minste organismene i et eget rike han kalte Monera. I 1925 oppdaget Edouard Chatton at gruppen manglet cellekjerne. Han gav dem navnet Procaryota. I 1977 oppdaget Carl Woese på grunnlag av studier av ribosomal RNA at prokaryoter ikke er noen naturlig gruppe: De består av arkebakterier og bakterier, hvorav de førstnevnte har ribosomer som tilsvarer eukaryotenes, og antyder at arkebakteriene er nærmere beslektet med eukaryotene enn med bakteriene. Eukaryotene er ikke direkte etterkommere etter arkebakterier, men komposittorgansimer som består av (deler av) både arkebakterier og ekte bakterier. Organellene mitokondrier og kloroplaster har eget DNA, som er bygget slik som bakterie-DNA, mens ribosomer og cellekjernens DNA likner det man finner hos arkebakteriene. Man regner derfor med at de eukaryote organismene har blitt til ved endosymbiose mellom en arkebakterie og flere typer ekte bakterier.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nature – Francesca D. Ciccarelli, Tobias Doerks, Christian von Mering, Christopher J. Creevey, Berend Snel,Peer Bork: «Toward Automatic Reconstruction of a Highly Resolved Tree of Life», Nature Nr 311, 2006.
  2. ^ Cavalier-Smith, T. (2004): Only six kingdoms of life. The Royal Society PDF
  3. ^ Hallingbäck, T., et al: Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna, «Bladmossor», Artsdatabanken, SLU Uppsala, 2006, side 14-16.
  4. ^ Nature – Francesca D. Ciccarelli, Tobias Doerks, Christian von Mering, Christopher J. Creevey, Berend Snel,Peer Bork: «Toward Automatic Reconstruction of a Highly Resolved Tree of Life», Nature Nr 311, 2006. De anser arkebakterier for en rekke («Phylum»).