Bjørnedyr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Bjørnedyr
Bjørnedyr
Vitenskapelig(e) navn:	Tardigrada
Norsk(e) navn:	bjørnedyr, tardigrader, tregkrypere
Hører til:	leddyr, protostomier, dyr
Antall arter:	600
Habitat:	marint, limnisk og terrestrisk
Utbredelse:	hele jorden
Delgrupper:	Arthrotardigrada Echiniscoidea Eutardigrada Thermozodium esakii

Bjørnedyr er en leddyrgruppe med veldig små, men allestedsnærværende organismer. Det mest påfallende fellestrekket for denne gruppen er «fordvergelsen», altså den kraftige reduksjonen i kroppsstørrelsen (til 0,1–1,2 mm), som også resulterte i at mange organer ble overflødige og forsvant i evolusjonens løp. Dette gjelder sirkulasjonssystemet, åndedrettsorganer, ekskresjonsorganer, og til og med én av gonadene (kjønnskjertlene, dvs. testikler eller eggstokker) har gått tapt. Fire beinpar er bevart, i tillegg kommer et par med dolker i munnhulen, som regnes som et modifisert beinpar. Den sekundære kroppshulen er kraftig redusert og er begrenset til kun å omslutte kjønnskjertelen.

Det er beskrevet 600 arter i alle miljøer fra dyphavet til høyfjellets isbreer; landlevende arter lever blant løv, i mose osv. og må være omgitt av en vannhinne. De er parasitter eller rovdyr, som lever av enten planteceller eller små dyr (bjørnedyr, hjuldyr, ledd- eller rundormer). En delgruppe av bjørnedyrene (Eutardigrada) er kjent for å kunne forvandle seg til små tønneformede dvalestadier, som tillater dem å overleve de mest utrolige miljøpåkjenningene (hovedsakelig langvarig tørke og sterk kulde).

Ifølge noen systemer regnes bjørnedyrene til leddyrene, ifølge andre som «egen» gruppe. Fylogenetiske forskningsresultater tilsier at bjørnedyr er søstergruppen til de egentlige leddyrene (dvs. leddyr minus bjørne- og fløyelsdyr). Om man velger å inkludere dem i gruppen Arthropoda (leddyr) eller ikke, er derfor en vilkårlig avgjørelse og biologisk irrelevant.