Beltedyr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Beltedyr
Beltedyr
Vitenskapelig(e)
navn
:
Dasypodidae,
Cingulata

John Edward Gray, 1821
Norsk(e) navn: beltedyr
Hører til: gomlere,
pattedyr,
dyr
Antall arter: 20
Utbredelse: Amerika
Habitat: de fleste arter foretrekker åpent terreng
Arter:

Beltedyr (vitenskapelig navn Dasypodidae) er en gruppe gomlere. Det finnes omkring 20 nålevende arter, de fleste er søramerikanske. Den minste arten blir 15 cm og den største 150 cm lang. Kroppens overside er dekt av et tungt panser av hornplater. Føden er variert.

Under jaktene på små virveldyr og insekter graver beltedyret byttet opp i av jorden i en voldsom fart. Beltedyret er avhengig av å ha konstant luktkontakt med byttet. Samtidig kan ikke dyret puste under gravingen fordi det ville få støv i nesen. Nibåndsbeltedyret løser problemet med at den kan lukte uten å puste, samtidig kan den holde pusten i 6 minutter mens gravingen pågår. Beltedyret har knapt tenner. Beltedyret er helt og holdent basert på forsvarsteknikk, og graveferdigheter er en del av denne. Beltedyret har i tillegg et solid panser av beinplater som dekker hode og kropp. Indianerne i Amazonas jakter på beltedyret, særlig nibåndsbeltedyret.

Tjue arter[rediger | rediger kilde]

Det finnes i alt 20 forskjellige beltedyrarter. Den største, kjempebeltedyret, kan bli opptil 60 kg. Den er allikevel liten sammenlignet med de nå utdødde Holmesina septentrionalis og Holmesina floridanus. Nibåndsbeltedyret er det vanligste i dag, og har igjen 6 underarter. Felles for samtlige beltedyr arter er at de holder til i Sør-Amerika eller i de sørlige delene av Nord-Amerika. Tidligere fantes ikke beltedyret lenger nord enn Mexico. På slutten av 1800-tallet tok dyrene seg over Rio Grande til Texas.

Bare ett kjønn[rediger | rediger kilde]

En brasiliansk regle forteller noe om beltedyrenes familieliv:

«Er du mann kan du ikke ha søster, er du kvinne kan du ikke ha bror».

Verset henspiller på at søskenflokker av beltedyr enten er hanner eller hunner. Grunnen er at beltedyrunger alltid er éneggete flerlinger. Ungene til nibåndsbeltedyret er som regel firlinger. De blir født etter at moren har gått drektig i fire måneder. Ved fødselen er ungene dekket av en læraktig hud som blir svært hard i løpet av noen uker.

Inndeling av arter[rediger | rediger kilde]

Indianerne deler ikke som zoologene dyrene inn i arter og underarter. De nøyer seg med å dele beltedyrene inn i to grupper, «gode» og «dårlige». Nibåndsbeltedyret tilhører første kategori, mens seksbåndsbeltedyret må nøye seg med å bli klassifisert som et dårlig beltedyr. Det som ligger til grunn for denne inndelingen er om beltedyrene spiser åtsler eller ikke. Beltedyr som spiser åtsler blir ikke regnet som attraktiv mat av indianerne, og blir derfor klassifisert som dårlige.

Mens nibånds-beltedyret og mange av dens slektninger klarer seg godt som arter er det dårligere stilt med kjempebeltedyret. Denne arten er forsvunnet fra store deler av de tidligere utbredelsesområdene i Peru og Brasil, og regnes som en truet art. Ødeleggelse av dens levesteder er den faktoren som bidrar mest til at bestanden av kjempebeltedyr minker. En annen art som er truet er knappebeltedyrene som lever langt sør i Sør-Amerika.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category:Dasypodidae – bilder, video eller lyd