Beltedyr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Beltedyr
Beltedyr
Vitenskapelig(e)
navn
:
Dasypodidae,
Cingulata

John Edward Gray, 1821
Norsk(e) navn: beltedyr
Hører til: gomlere,
pattedyr,
dyr
Antall arter: 20
Utbredelse: Amerika
Habitat: de fleste arter foretrekker åpent terreng
Arter:

Ca 20 arter, se tekst

Beltedyr (vitenskapelig navn Dasypodidae) er en familie av gomlere, den eneste gjelevende familien av tre familier med beltedyr som før fantes i Sør-Amerika. Det finnes omkring 20 nålevende arter, de fleste er søramerikanske. Den minste arten blir 15 cm og den største 150 cm lang. Kroppens overside er dekt av et tungt panser av hornplater. Føden er variert.

Bygning og levevis[rediger | rediger kilde]

Alle nålevende arter av beltedyr er insektsetere eller altetere og har små, pluggaktige tenner. Disse brukes til å knuse ytterhuden til termitter og andre leddyr, skjønt beltedyret kan også ta meitemark, snegler og små virveldyr. Under jaktene på måltider graver beltedyret byttet opp i av jorden i en voldsom fart. De er avhengig av å ha konstant luktkontakt med byttet. Samtidig kan ikke dyret puste under gravingen fordi det ville få støv i nesen. Nibåndsbeltedyret løser problemet med at den kan lukte uten å puste, samtidig kan den holde pusten i 6 minutter mens gravingen pågår. Kjempebeltedyret har store, kraftige klør som den bruker til å bryte opp termittuer, og lever nesten utelukkende av termitter.

Beltedyrets forsvar er helt og holdent basert på hudpanseret, og graveferdigheter er en del av denne. Beltedyret har i tillegg et solid panser av beinplater som dekker hode og kropp, og vil grave seg ned slik at bare det harde hudpanseret er synlig. Unntaket er trebåndede beltedyr, som kan rulle seg helt sammen til en ball, og derved ikke trenger å grave. Indianerne i Amazonas jakter på beltedyret, særlig nibåndsbeltedyret.

Søramerikanske pattedyr[rediger | rediger kilde]

Paleoindianere jakt på glyptodont, tegning fra 1920.

Beltedyrene er i utgangspunktet en ren søramerikansk gruppe, og finnes i dag bare villt i Sør-Amerika eller i de sørlige delene av Nord-Amerika. Det finnes i alt 20 til 21 forskjellige beltedyrarter. Den største, kjempebeltedyret, kan bli opptil 60 kg. Den er allikevel liten sammenlignet med representanter fra den nå utdødde familien Pampatheriidae som omfattet planteetende beltedyr slik som Holmesina septentrionalis og Holmesina floridanus, eller de kjempestore glyptodontene som fantes fram til de utryddet av de første indianerene.[1] De største glyptodontene kunne bli så store som en liten bil.

I dag er Nibåndet beltedyr den vanligste arten, og har igjen 6 underarter. I historisk tid fantes ikke beltedyret lenger nord enn Mexico. På slutten av 1800-tallet tok dyrene seg over Rio Grande til Texas.

Bare ett kjønn[rediger | rediger kilde]

En brasiliansk regle forteller noe om beltedyrenes familieliv:

«Er du mann kan du ikke ha søster, er du kvinne kan du ikke ha bror».

Verset henspiller på at søskenflokker av beltedyr enten er hanner eller hunner. Grunnen er at beltedyrunger alltid er éneggete flerlinger. Ungene til nibåndsbeltedyret er som regel firlinger. De blir født etter at moren har gått drektig i fire måneder. Ved fødselen er ungene dekket av en læraktig hud som blir svært hard i løpet av noen uker.

Inndeling av arter[rediger | rediger kilde]

Beltedyr deles inn i 21 nålevende og flere utdødde arter, fordelt over flere slekter.

Chlamyphorus truncatus, den minste beltedyrarten

Familie Dasypodidae

† Utdødd

Indianerne deler ikke som zoologene dyrene inn i arter og underarter. De nøyer seg med å dele beltedyrene inn i to grupper, «gode» og «dårlige». Nibåndsbeltedyret tilhører første kategori, mens seksbåndsbeltedyret må nøye seg med å bli klassifisert som et dårlig beltedyr. Det som ligger til grunn for denne inndelingen er om beltedyrene spiser åtsler eller ikke. Beltedyr som spiser åtsler blir ikke regnet som attraktiv mat av indianerne, og blir derfor klassifisert som dårlige.

Mens nibånds-beltedyret og mange av dens slektninger klarer seg godt som arter er det dårligere stilt med kjempebeltedyret. Denne arten er forsvunnet fra store deler av de tidligere utbredelsesområdene i Peru og Brasil, og regnes som en truet art. Ødeleggelse av dens levesteder er den faktoren som bidrar mest til at bestanden av kjempebeltedyr minker. En annen art som er truet er knappebeltedyrene som lever langt sør i Sør-Amerika.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ MacPhee, ed. by Ross. D.E. (1999). Extinctions in near time : causes, contexts, and consequences. New York [u.a.]: Kluwer Acad., Plenum Publ. s. 25. ISBN 0306460920. 
  2. ^ Guillaume Billet, Lionel Hautier, Christian de Muizon and Xavier Valentin (2011). «Oldest cingulate skulls provide congruence between morphological and molecular scenarios of armadillo evolution». Proceedings of the Royal Society, 278 (1719), s. 2791. doi:10.1098/rspb.2010.2443. 
Commons Commons: Category:Dasypodidae – bilder, video eller lyd