Skjeggbærere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Skjeggbærere
Lamellibrachia luymesi
Lamellibrachia luymesi
Vitenskapelig(e)
navn
:
Siboglinidae
Caullery, 1914,
Pogonophora,
Vestimentifera
Norsk(e) navn: skjeggbærere,
skjeggormer
Hører til: Canalipalpata,
havbørsteormer,
leddormer
Antall arter: ca. 150
Habitat: bentisk i hav
Utbredelse: Stillehavet, men også Atlanteren, Indiahavet, New Zealand, Karibia, etc.
Delgrupper:
  • se teksten

Skjeggbærere eller skjeggormer er en gruppe av virvelløse dyr som holder til i havet på dypt vann.

Skjeggbærerne er lange og marklignende med store munntentakler. De har fått sitt navn på grunn av dem. En skjeggbærer omgir seg med et rør av kitin. Unge individer har et tarmsystem, mens hos ferdig utviklede individer er tarmene omdannet til en slags organer som tar næring fra bakterier. Skjeggbærere er særkjønnede.

Vanligvis er de under en centimeter lange, men den største arten, Riftia pachyptila, blir tre meter lang og har en kroppsdiameter på fire centimeter.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

De fleste av de 150 kjente nålevened artene finnes i den vestre delen av Stillehavet, noe som kan komme av at det er her de har blitt studert mest. De lever i dyphavsgroper, på nordøstkysten av Amerika, fra Novia Scotia til Florida, Mexicogolfen, Karibia, Brasil, fra Grønland og Nordøst-Atlanteren mellom Norge og Biscayabukta, i Indiahavet og New Zealand.

De har blitt funnet på så grunt vann som 25 meter, og på mer enn 10 000 meters dyp, men spesielt på kontinentalsokler og i dyphavet.

Slekter (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Siboglinidae – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Siboglinidae – detaljert artsinformasjon


zoologistubbDenne zoologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.