Bilaterier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bilaterier
Havbørsteorm (protostomier)
Havbørsteorm (protostomier)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Bilateria,
Triploblastica

Berthold Hatschek, 1888
Norsk(e) navn: bilaterier,
bilateralsymmetriske dyr,
tosidig symmetriske dyr
Hører til: vevsdyr,
dyr,
eukaryoter
Antall arter: 1 200 000
Habitat: marint, limnisk og terrestrisk
Utbredelse: hele verden
Delgrupper:

Bilaterier eller tosidig symmetriske dyr er kjennetegnet ved en tosidig symmetrisk kropp. Kroppen har m.a.o. bare én symmetriakse, som deler kroppen i en venstre og høyre side. Symmetrien er ikke nødvendigvis fullstendig (jf. menneskets hjerte) eller synlig i alle livsstadier (jf. pigghuder). De fleste flercellede dyr hører til bilateriene. Unntakene er nesledyr, ribbemaneter, svamper og Trichoplax. Også blant disse finnes det enkelte bilateralsymmetriske dyr, f.eks. nesledyrenes planulalarver.

Bilateralsymmetrien oppstod fordi stamarten til bilateriene gikk over fra et frittlevende (pelagisk) til et krypende eller borende liv på eller i havbunnen (bentisk). For et slikt levevis er det en stor fordel å kunne bestemme seg for en retning, man trenger m.a.o. en kropp med forende. En kropp med ulik for- og bakende og ulik over- og underside har nødvendigvis bare én symmetriakse.

En annen konsekvens av det krypende/borende leveviset med såkalt peristaltisk bevegelse (bevegelse gjennom vekselvis sammentrekning og utstrekning) var at dyrene fikk en ormeformet kroppsbygning med hudmuskelsekk. En hudmuskelsekk består av to muskellag under epidermisen (huden): Ett lag med ringmuskler trengs for å strekke kroppen, og ett lag med lengdemuskler trengs for å trekke kroppen sammen. Hudmuskelsekken er bevart i flere dyregrupper, bl.a. leddormene, men fantes altså også i en av stamformene våre.

Et ytterligere fellestrekk for alle bilaterier er forekomsten av et tredje kimlag: I tillegg til ekto- og endo- finner man et mesoderm. Mesodermale organer er bl.a. muskler og bindevev. Den opprinnelige måten å danne mesodermen på ser ut til å ha vært at enkelte celler i nærheten av urmunnen i løpet av fosterutviklingen «vandrer» inn mellom ekto- og entoderm. Denne dannelsesmåten av mesodermen ble endret flere ganger innenfor bilateriene.

For en organisme som har et bentisk levevis og en rettet bevegelse, er det videre en fordel å både samle og bearbeide sanseinntrykk ved kroppens forende. Det er slik hjernen oppstod i dyrenes evolusjon. Vår hjerne og neslesommerfuglens hjerne er m.a.o. homologe organer, fordi begge kan spores tilbake til en havlevende orm. Det fins imidlertid to små grupper av bilaterier som mangler hjerne, Acoela og Nemertodermatida. Disse gruppene, som tidligere ble ansett for å være flatormer, utgjør altså den første grenen i bilaterienes stamtre. Hjernen oppstod så i stamarten til de resterende bilateriene (Eutriploblastica). En annen egenskap som oppstod i denne stamarten, var protonefridiet, som er et enkelt bygd ekskresjonsorgan.

Eutriploblastica kan videre inndeles i to store grupper, deuterostomier og protostomier. De førstnevnte er en godt avgrenset gruppe som ikke bare omfatter oss og andre virveldyr, men også bl.a. pigghuder. Flesteparten av bilateriene (ca. 95 % av artene) er derimot protostomier.

Det eldste kjente eksempelet på Bilateria er den lille organismen Vernanimalcula, som på tross av sin beskjedne størrelse ser ut til å være i besittelse av et såpass avansert trekk som en sekundær kroppshule.