Wadjet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Wadjet/Uto i hieroglyfer
Ideogram
I13
eller
M13 X1 I12

Hatshepsut temple8.JPG
Wadjet sittende på Nebtegnet
(tempelet til Hatshepsut i Deir el-Bahari)

Wadjet (gammelegyptisk: wȝḏyt, «den grønne»),[1] kjent blant grekerne som Uto (Οὐτώ) eller Buto (Βουτώ), er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en gudinne, opprinnelig en lokal gudinne i byen Buto (i dag hetende Tell El Fara'in), lokalisert 95 km øst for AlexandriaNildeltaet.[2] Byen var opprinnelig to nærliggende byer, Pe og Dep,[3] som smeltet sammen til en by og som egypterne kalte Per-Wadjet («Wadjets hus»). Gudinne Wadjet var byens beskytter, og generelt også av hele Nedre Egypt, og etter foreningen med Øvre Egypt ble hun forent guddom av hele Egypt.

Hun ble ofte representert som en kobraslange, i form av en kvinne med slangehode eller som en slange, vanligvis en egyptisk kobra, en giftig slange vanlig i regionen. Tidvis var hun avbildet som en kvinne med to slangehoder, og andre ganger som en slange med et kvinnehode. Bildet av Wadjet med uraeusslange og soldisk symboliserte kongemakt og hennes guddommelige beskyttelse. Hun var således både beskytter av konger og av kvinner i barsel. Hennes orakel var lokalisert i et kjent tempel i byen, og som ga byen sitt navn. Dette orakelet kan ha vært orakeltradisjonen som spredte seg til Hellas fra Egypt.[4] En årlig festival i beyen feiret gudinnen. Byen hadde også en helligdom for Horus, og langt senere ble den assosiert med Isis.

Grekerne likestilte henne med sin gudinne Leto. Wadjet må ikke forveksles med den egyptiske demon Apep, som også ble representerte som en slange i egyptisk mytologi.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

To bilder av Wadjet opptrer på denne utskårne veggen i tempelet til Hatshepsut ved Luxor.

Navnet Wadjet[5] er avledet fra begrepet for symbolet på hennes herredømme, Nedre Egypt, papyrus,[6] da wadj er det gammelegyptiske ordet for fargen grønn (i referanse til fargen på papyrusplanten) og endelsen -et er en indikasjon på hennes kjønn. Dets hieroglyf adskiller seg fra de til Grønne krone (Røde trone) av Nedre Egypt kun ved determinativ, som i tilfellet med kronen er et bilde av Grønne krone[7] og i tilfellet av gudinne, en løftende kobra.

Feiringer[rediger | rediger kilde]

En Fremad med Wadjet ble feiret den 25. desember med messing og sanger. En årlig festival ble arrangert i byen den 21. april. Andre betydningsfulle datoer for spesiell dyrkelse av henne var 21. juni, sommersolverv, og 14. mars. Hun var også gitt den femte timen på den femte dagen til månen.

Skytsgudinne[rediger | rediger kilde]

Wadjet var tett assosiert med den egyptiske gudeverden med Ras øye, et kraftfullt beskyttende enhet som funksjonerte som en feminin motpart til solguden Ra og som et mektig virkemiddel for å undertrykke hans fiender. Øyet var en forlengelse av Ras makt, lik soldisken, men fungerte også som en uavhengig enhet som ble personifisert med en rekke egyptiske gudinner, inkludert Wadjet.[8] Hieroglyfen er vist nedenfor; tidvis er to vist i himmelen på religiøse bilder. Per-Wadjet hadde også en helligdom for Horus, sønn av solguden som ble tolket som representant av farao. Langt senere ble Wadjet assosiert med Isis foruten en rekke andre guddommer.

I relieffet vist nedenfor, som er på veggen til den kvinnelige farao Hatshepsuts tempel i Luxor, er det to bilder av Wadjet: et sammensatt symbolsk bilde av henne som uraeusslangen og soldisken med hennes hode gjennom en ankh; og et annet hvor hun går foran en Horushauk som bærer dobbelkronen til det forente Egypt, og representerer da den farao som hun beskytter.

Blåglasert Wadjet-amulett.

Til sist ble Wadjet erklært som skytsgudinne og beskytter av hele Nedre Egypt og ble assosiert med Nekhbet, avbildet som en hvit gribb, som holdt det forente Egypt. Etter foreningen ble bildet av Nekhbet forent med Wadjet på kronen, deretter vist som del av uraeusslangen.

Det egyptiske kongedømmets grunnleggende karakter fikk sitt ytre uttrykk i kongens titulatur. Disse var sammensatt av en for alle tider fastlagt (kanonisk) rekkefølge av fem navn. Horusnavnet karakteriserte kongen som guden Horus, hvis herredømme over verden ble delegert til kongen. Andre navn er nebtinavnet. Nebti betyr «de to herskerinner» og betegnet gribbegudinnen Nekhbet fra Øvre Egypt og slangegudinnen Wadjet fra Nedre Egypt. Begge fungerte som kongens skytsgudinner.[9]

Som nevnt over hadde det egyptiske ord Wadj betydning blå og grønn, og var også navnet på det velkjente Månens øye.[10] I senere tid ble hun framstilt visuelt som kun en kvinne med et slangehode eller som en kvinne som bar uraeusslangen. Denne hadde opprinnelige vært hennes kropp alene, som ble snurret rundt eller krøllet seg på hodet til farao eller en annen guddom.

Wadjet framstilt som kobra viste henne krøllet opp på hodet til Ra; for å fungere som hans beskytter ble bildet av henne som uraeussymbolet benyttet på den kongelige kronen. Tidligere bilder av Wadjet som en kobra viste henne tvinnet rundt en papyrusstamme. Fra begynnelsen av den førdynastiske tiden, før 3100 f.Kr., finnes det som er antatt å være blant de eldste avbildningene som viser hennes som en slange som er sammenkrøllet rundt septersymbol. Dette hellige bildet ble tilsynelatende gjentatt i senere bilder. Et lignende bilde i kulturene rundt Middelhavet, kalt kērukeiongresk og caduceuslatin, oversatt som hermesstav eller merkurstav, er antatt å ha hatt en uavhengig opprinnelse.[11] Hennes bilde krøllet seg også opp staver med flagg eller faner som ble benyttet for å indikere guddommer, som sett i hieroglyfen for uraeus over og for gudinnen andre steder.

Tilknytning til andre guddommer[rediger | rediger kilde]

Wadjet som Wadjet-Bast, framstilt med kroppen til en kvinne og med hodet til en løvinne, og bærer uraeusslangen.

En tolkning av Melkeveien var at den var den opphavelige slange, Wadjet, Egypts beskytter. I denne tolkningen var nært assosiert med Hathor og andre guddommer blant de ulike aspekter av den store modergudinne, inkludert Mut og Naunet.[12] Assosiasjonen med Hathor brakte hennes sønn Horus inn i det samme. Kulten til Ra absorberte det meste av Horus’ vesen og trekk, og inkluderte det beskyttende øyet til Wadjet som hadde vist hennes tilknytning til Hathor.

Da hun ble identifisert som beskytter av Ra, som også var en solgud assosiert med varme og ild, ble hun tidvis forstått som i stand til å sende ild på de som angrep, akkurat slik en kobra spyttet gift øynene på sine fiender.[13]

Hun ble senere identifisert med krigsgudinnen fra Nedre Egypt, Bast (Bastet), som fungerte som en annen figur symbolsk for den egyptiske nasjon, og de ble til sist smeltet sammen som Wadjet-Bast. I denne rollen, ettersom Bast var løvinne, ble Wadjet-Bast, ofte framstilt som en kvinne med hodet til en løvinne. Etter at Nedre Egypt hadde blitt erobret av Øvre Egypt, og landet var blitt forent, ble løvinnegudinnen av Øvre Egypt, Sekhmet, forstått som den mektigste av de to krigsgudinnene. Det ble Sekhmet som ble sett på som «urettferdighetens hevner», og «den purpurrøde kvinne», en referanse til blod og blodtørst. Hun er imidlertid avbildet med soldisken og Wadjet.

Wadjet, Horus, Ra og Sekhmet ble forbundet av den formørkende dobbelstjernen Algol i kalenderen med heldige og uheldige dager på papyrusen Kairo 86637.[14]

Til sist ble Wadjets posisjon som beskyter til at hun ble identifisert som den mer mektige gudinnen Mut, hvis kult hadde kommet i fremste rekke i tilknytningen med framveksten av Amuns kult, og til sist absorberte henne inn i triaden Mut-Wadjet-Bast. Da gudinnene ble slått sammen i de senere egyptiske mytene ble hun, ettersom hun var knyttet til landet etter foreningen av Egypt, forstått som hustruen til Hapy, Nilguden som flommet over landet og befruktet den.[15]

Wadjet, som gudinne av Nedre Egypt, hadde et stort tempel i oldtidens by Imet (i dag det arkeologiske stedet Tell Nebesha) på Nildeltaet. Hun ble dyrket i området som «Imets frue». Senere ble forent med Min og Horus for å danne en triade av guddommer. Det var basert på den osiriske modell identifisert andre steder i Egypt.[16]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Også stavet Wadjit, Wedjet, Uadjet eller Ua Zit
  2. ^ Erman & Grapow (1963): Wörterbuch der ägyptischen Sprache, 1, 268.18
  3. ^ Strabon, XVII., i., 18
  4. ^ Herodotos, ii. 55 og vii. 134
  5. ^ Erman & Grapow (1963): Wörterbuch der ägyptischen Sprache, 1, 268.17
  6. ^ Erman & Grapow (1963): Wörterbuch der ägyptischen Sprache, 1, 263.7–264.4
  7. ^ Erman & Grapow (1963): Wörterbuch der ägyptischen Sprache, 1, 268.16
  8. ^ «The Eye», Ancient Egypt Online
  9. ^ Schulz, Reginé; Seidel, Matthias, red. (2007): Egypt : faraoenes verden, Oslo: Spektrum, ISBN 9788278225752, s. 323
  10. ^ Erman & Grapow (1963): Wörterbuch der ägyptischen Sprache, 1, 268.13
  11. ^ Bunn, J. T. (1967): Origin of the caduceus motif, JAMA, United States National Institutes of Health: National Center for Biotechnology Information. PMID 4863068
  12. ^ «Milky Way Mythology - The Origin of the Creation Stories», Native Science
  13. ^ Curl (2005): The Egyptian Revival, s. 469
  14. ^ Jetsu, L.; Porceddu, S. (2015): «Shifting Milestones of Natural Sciences: The Ancient Egyptian Discovery of Algol's Period Confirmed». PLOS ONE. 10(12): e.0144140 (23pp). doi:10.1371/journal.pone.0144140.
  15. ^ Ruiz (2001): The Spirit of Ancient Egypt, s. 119
  16. ^ Razanajao, Vincent (2006): D'Imet à Tell Farâoun : recherches sur la géographie, les cultes et l'histoire d'une localité de Basse-Égypte orientale. (sammendrag på engelsk)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Curl, James Stevens (2005): The Egyptian Revival: Ancient Egypt as the Inspiration for Design Motifs in the West, Routledge
  • Erman, Adolf; Grapow, Hermann (1963): Wörterbuch der ägyptischen Sprache, Berlin
  • Ruiz, Ana (2001): The Spirit of Ancient Egypt, Algora Publishing
  • Wilkinson, Toby A.H. (1999): Early Dynastic Egypt, Routledge

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Wadjet – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons