Khnum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Khnum i hieroglyfer
Ideogram
C4

C5
eller
W9G43

Khnum
(ẖnmw)
eller
med determinativ
W9G43
A40
samt
W9G43C4

Khnum.svg
Khnum i sine attributter

Khnum (gammelegyptisk: ẖnmw; også transkribert som Khenmu, Khenemu) er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en fruktbarhets- og skapelsesgud og en av del eldste guddommene, opprinnelig en gud for Nilens kilde. Ettersom den årlige oversvømmelsen fra Nilen brakte med seg silt og leire, og således brakte med seg liv til dets omgivelser, ble han forstått som være skaperen av menneskenes kropper og deres sjel (ka), som han modulerte fra leire på en dreieskive, og la dem i mødrenes livmor. Han ble senere beskrevet som å ha modellert de andre guddommene. Navnet hans betyr «støperen», og hans titler var «herren av skapte ting fra seg selv».

Denne skaperguden ble framstilt som en vær eller en mann med et hode til en vær. Sammen med Satis og Anuket beskyttet han Nilens kilder ved første katarakt og garanterte dermed lands fruktbarhet. Da han ble dyrket andre steder i Egypt ble hans figur framstilt på mange forskjellige måter. Hans viktigste helligdommer lå i Elefantine og Esna.[1]

Skapergud[rediger | rediger kilde]

Khnum var en gud for skapelse, gjenfødsel, og kveldssolen, skjønt dette var vanligvis Atums funksjoner. Dyrkelsen av Khnum var sentrert rundt to hovedsteder, helligdommene på øya Elefantine og Esna. Ved Elefantine ble han dyrket sammen med Satis og Anuket som voktere av Nilens kilder. Hans betydning førte til tidlige personnavn som hadde gudens navn innebygget som beskyttelse, slik som Khnum-Khufwy, «Khnum min beskytter», som var fødenavnet til Khufu (bedre kjent under hans greske navn Keops), byggeren av den store pyramiden.[2]

Khnum ble også knyttet til en annen skapergud, Min, ved sammenfallende funksjoner som skaperen av alle ting, «skaperen av guder og menn».[3]

Tempelet på Elefantine[rediger | rediger kilde]

Khnum som vanngud; Cnouphis-Nilus (Jupiter-Nilus, Dieu Nil), N372.2, Brooklyn Museum

Tempelet på Elefantine var dedikert til Khnum, hans gemal Satis, og deres datter Anuket, hvor de til sammen utgjorde triaden på Elefantine. Satis var en eldre beskyttende guddom mot grensen av Nubia, men kom til personifisere Nilens årlige oversvømmelse.[4] Anuket hadde en lignende rolle som gudinne av Nilen, og særskilt begynnelsen på Nilens reise gjennom Egypt.[5]

Tempelet er datert tilbake til minst Mellomriket. Ved det 11. Dynasti var triaden bevitnet ved Elefantine. I løpet av Det nye rike er det funn fra tiden til farao Ramses II som viser at Khnum fortsatt var dyrket der.[6]

Opp mot Elefantine, på østbredden ved Aswan, ble Khnum, Satis og Anuket framstilt på veggen i et kapell som er datert til ptolemeisk tid.[6]

Tempelet ved Esna[rediger | rediger kilde]

Tempelet til Khnum ved Esna
Khnum, sammen med gudinnen Heket, modulerer Ihi i et relieff fra et mammisi (fødselstempel) ved tempelkomplekset i Dendera.

Ved Esna (av grekerne kalt for Latopolis), kjent som Iunyt eller Ta-senet for oldtidens egyptere, var et tempel dedikert til guddommene Khnum, Neith og Heka, og andre guddommer.[6] Tempelet er datert til ptolemeisk tid. Khnum er tidvis framstilt som en gud med krokodillehode. Nebt-uu og Menhit er forstått som Khnums gemalinner, og Heka er hans eldste sønn og etterfølger. Både Khnum og Neith er referert til som skaperguder i tekstene ved Esna. Khnum er tidvis omtalt som «far av fedre» og Neith som «mor av mødre». De ble senere forstått som foreldrene til Ra, som således ble referert til som Khnum-Ra.[7]

Tempelet ved Esna er bemerkelsesverdig for sin skjønnhet og dens storstilte arkitektur. Den ble bygget i rød sandstein og dens inngang besto av seks rader med fire søyler hver, alle med lotusknopper som kapitel, alle som hver for seg adskilte seg fra hverandre.[8]

Andre helligdommer[rediger | rediger kilde]

Tempelet i Beit el-Wali for Ramses II inneholdt statuer av Khnum, Satis og Anukis, sammen med tilsvarende statuer av Isis og Horus.[6] Ved tempelkomplekset i Dendera i Øvre Egypt, sør for Abydos, er han framstilt på et veggmaleri (se bilde) hvor han sammen med Heket modellerte guden Ihi av leire.

I kunsten[rediger | rediger kilde]

I kunsten ble Khnum vanligvis framstilt i menneskeform med hodet til en vær sittende ved en keramikers dreiehjul, tidvis med nyskapte barn stående ved hjulet, skjønt tidvis ble han også vist i sin eldre skikkelse som en vanngud som holder en krukke som det strømmer vann fra. Tidvis opptrådte han i en sammensatt framstilling av elementene hvor han representerte vannet, og vist som det ene av fire hoder til en mann. De andre var Geb, representerte jorden, Shu som representerte luften, og Osiris som representerte døden.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Schulz, Regine (2007): «De gamle Egypts guder» i: Schulz, Regine & Seidel, Matthias, red.: Egypt : Faraoenes verden. Oslo: Spektrum, s. 522
  2. ^ Shaw, Ian (2000): The Oxford History of Ancient Egypt, Oxford University Press, ISBN 0-19-280458-8
  3. ^ Bechtel, F. (1907): «Ammon» i: The Catholic Encyclopedia, I. New York: Robert Appleton Company
  4. ^ Wilkinson, Richard H. (2003): «Satis» i: The Complete Gods and Goddesses of Ancient Egypt, London: Thames & Hudson, ISBN 0-500-05120-8, s. 164–166
  5. ^ «Anuket», Ancient Egypt Online
  6. ^ a b c d Wilkinson, Richard H. (2000): The Complete Temples of Ancient Egypt, Thames and Hudson, ISBN 0-500-05100-3
  7. ^ Bard, Kathryn (1999): Encyclopedia of the Archaeology of Ancient Egypt, Psychology Press
  8. ^ Denon, Dominique-Vivant (1818): Voyage dans la Basse et lau Haute Égypte, I, s. 148.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Khnum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons