Ptah

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ptah i hieroglyfer
Ideogram
C19

C20
eller
Q3
X1
V28

Pt
eller
med determinativ
Q3
X1
V28
A40
Transkripsjon Pt
gresk Φθα
(Phtha)
Sahidisk koptisk ⲡⲧⲁϩ
Ptah standing.svg
Ptah mumiebandasjer og septer

Ptah (gammelegyptisk: Ptḥ; Pitaḥ)[1] er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en skapergud, og en skytsgud for kunstnere, håndverkere og arkitekter. I den guddommelige triaden i Memfis var han gemalen til løvegudinnen Sekhmet og far til den vakre lotusguden Nefertum. Da den vise Imhotep ble guddommeliggjort som en legegud, ble han i Senepoken gjort til en «sønn» av Ptah.[2]

Memfis var Ptahs hovedkultsted der han ble assosiert med en rekke guder (som Ptah-Sokar-Osiris, eller Ptah-Tatenen). I Memfis-teologien her var han en skapergud som sto i spissen for Enneaden. I løpet av 19. og 20. dynasti var Ptah sammen med Amon og Ra den store rikstriaden, de tre gudene som var fremst og riksbærende i oldtidens Egypt. Ptahs store betydning er vist i de mange tilknyttede kultene. Som kunstnernes gud forsto grekerne ham som likestilt med Hefaistos, gud for teknologi og mekanikk. Ikonografisk ble Ptah framstilt som en mumisert figur med tettsittende hodeplagg og et sammensatt septer i hånden.[3]

Det norske og vesteuropeiske navnet Egypt er avledet av det gammelegyptiske stedsnavnet Hikuptah som grekerne kalte Memfis,[4] Betydningen av Hikuptah var «Hjem/tempel for sjelen til Ptah». Det gikk inn i antikkens gresk som Aiguptos, Αἴγυπτος, og som ble videreført til latin som Ægyptus (også transkribert som Aegyptus), noe som i moderne vestlige språk har blitt til Egypt.[5] Det opprinnelige egyptiske navnet for Egypt var Kemet, «det svarte landet».[5]

Opprinnelse og symbolisme[rediger | rediger kilde]

Statue av Ptah, Det egyptiske museum i Torino, Italia.

Fra Mellomriket og framover ble Ptah en av de fem mest betydelige egyptiske guder sammen med Ra, Isis, Osiris og Amun.[6]

Ptah er den fremste verdensskaperen: har er betraktet som skaperguden som eksisterte før alle andre ting eksisterte, og ved hans egen egenrådighet og vilje, tenkte han ut verden. Den ble først utviklet av Tanke og deretter realisert av Ordet: Ptah fødte verden ved tanken i sitt hjerte og ga liv ved magien av sitt ord. Det som Ptah beordret ble skapt, noe som utgjør alle ting i naturen, fauna og flora. Han hadde også en viktig rolle i bevarelsen av verden og varigheten og verdigheten i kongens funksjon.

I 25. Dynasti gjorde den nubiske farao Shabaka en inskripsjon på en stele, kjent som Shabaka-steinen, og er et gammelteologisk dokument som ble funnet i arkivene i biblioteket til tempelet for guden i Memfis. Dette dokumentet har blitt kjent som Memfis-teologien, og framstiller guden Ptah som verdensskaperen av universet ved tanke og ved ord.[7]

Han hadde mange titler som beskrev hans rolle i oldtidens egyptiske religion og dets betydning samfunnet i sin tid:

  • Ptah, det vakre ansikt
  • Ptah, sannhetens herredømme
  • Ptah, rettferdighetens herredømme
  • Ptah som lytter til bønner
  • Ptah, seremonienes herredømme
  • Ptah, evighetens herre

Representasjoner og hypoteser[rediger | rediger kilde]

Som mange guddommer i oldtidens Egypt hadde Ptah mange former, via en av hans særlige aspekter og via synkretisme av andre guddommer i regionen i og rundt Memfis. Han er tidvis representert som en dverg, naken og misformet, en popularitet som fortsatte å vokse i Senepoken. Han ble i dette aspektet jevnlig assosiert med guden Bes, en dverggud, og hans dyrkelse strakte seg ut over landets grenser og nådde ut til hele den østlige delen av Middelhavet. Takket være fønikerne er det også funnet figurer og statuetter av Ptah i Kartago (i dagens Tunisia).[8][9]

I andre sammenhenger ble Ptah vanligvis representert som et menneske med grønn hud, med liksvøp om huden, guddommelig skjegg og holdt et septer som kombinerte de tre mektige symbolene i egyptisk religion:

Relieff i stukkatur av Ptah som holder en stav som bærer de kombinerte symbolene ankh og djed. Senepoken eller ptolemeisk tid, 300- til 200-tallet f.Kr.

Disse tre kombinerte symbolene indikerte de tre kreative kreftene til guden: kraft (was), liv (ankh) og stabilitet (djed).[10][11]

Allerede fra tiden under Det gamle rike absorberte Ptah framtoningen til Sokar og Tatenen, gamle guddommer i regionen Memfis. Hans form til Sokar besto av det hvite liksvøpet og Atef-kronen, en av attributtene til Osiris. I denne egenskap representerte han guden for nekropolis i Saqqara og andre steder hvor kongelige gravsteder og pyramider ble bygget. Gradvis dannet hans form med Osiris til en ny guddom kalt Ptah-Sokar-Osiris. Statuetter ble framstilt som representerte guden var halvt menneskelig, halv hauk, det vil si som et menneske med hodet til en hauk, eller som en hauk. Som sistnevnte symbol ble han som hauken systematisk plassert i graver for å følge og beskytte døde på deres reise til Vest.[12]

Hans form som Tatenen er representert av en ung og energisk mann som bærer en krone med to høye strutsefjærer som omgir en solskive. Han legemliggjør således ilden under bakken som buldrer og løfter bakken. Som sådan er han særskilt æret av metallarbeidere og smeder, men var like mye fryktet da han var årsak til jordskjelv og skjelvinger i jordens overflate.[12] I denne formen var Ptah seremonimester for Sed-festivalen (Heb Sed), en seremoni tradisjonelt attestert til de første tretti årene av faraos styre. Faraoer som fulgte tradisjonen, men som ikke regjerte i 30 år fikk nøye seg med løftet om «millioner jubileer etter døden».[13]

I henholdt il de mytologiske-teologiske tekstene i Memfis kunne guden Ptah være samsvarende med solguden Ra (eller Aton under Amarnaperioden), hvor han legemliggjorde den guddommelig essens som solguden fikk ernæring for å komme til væren og bli til, og således bli født. I det helligste av de hellige i hans tempel i Memfis, foruten også i hans store, hellige båt som han (eller hans representasjon ved hans bilde) kom i prosesjon med under hans jevnlige besøk til regionen ved de betydelige helligdagene. Ptah ble også symbolisert ved to fugler med menneskehoder pyntet med solskiver, symboler på sjelen (Ba) til guden Ra: De to Ba er også identifisert med tvillinggudene Shu og Tefnut og er assosiert med djedsøylen til Memfis.[14]

Og til sist, Ptah var legemliggjort i den hellige okse Apis. Som jevnlig referert til som Ras forløper eller sendebud, var det hellige dyret forbindelsen med guden Ra fra Det nye rike. Dyret mottok også dyrkelse i Memfis, antagelig i hjertet av det store tempelet til Ptah, og ved sin død ble oksen som en representant for guden gravlagt med alle æresbevisninger som en levende gud i Saqqaras serapeum (gresk serapeion, Σεραπεῖον).[15]

Kultens utvikling[rediger | rediger kilde]

En stor statue av guden Ptah-Tatenen (til høyre) som holder hendene til farao Ramses II. I den ene hånden holder han was-septeret. Ny Carlsberg Glyptotek, København.

Som gud for kunstnere og håndverkere spredte kulten til guden Ptah seg raskt over hele Egypt. Med store kongelige prosjekter under Det gamle rike, var yppersteprestene til Ptah særskilt ettertraktet og arbeidet i samarbeid med kongens visir, tidvis fylte de rollen som sjefarkitekt og mesterhåndverker, ansvarlig for dekorasjonen av de kongelige gravkompleksene.

I Det nye rike utviklet kulten seg på ulikt vis, særskilt i Memfis, som var hans særskilte by, men også i Theben hvor arbeiderne på den kongelige grav æret ham som deres egen skytsgud. Av denne grunn ble oratoriet til «Ptah som lyttet til bønner» bygget i nærheten av av det stedet som nå har fått det arabiske navnet Deir-el-Medineh, den gang landsbyen hvor arbeiderne og håndverkerne bodde. Ved Memfis var rollen til talsmannen særskilt synlig i framtoningen av den mur rundt tempelet som beskyttet gudens helligdom. Store ører ble hogd i murene, og som antagelig symboliserte guden som hørte alt og lyttet til bønner; understreket i følgende inskripsjon: «Lovet være deg ved den store befestning; det er det sted hvor bønner er hørt.»[16]

Med 19. dynasti vokste hans kult og ble en av de fire store gudene i riket til Ramses. Han ble dyrket ved den nye hovedstaden Pi-Ramses (også transkribert Pi-Ramesse, «Ramses’ hus») som mester for seremoniene og kroningene. Ved Tredje mellomepoke i Egypt kom Ptah tilbake monarkiets sentrum hvor kroningen av farao igjen ble holdt i hans tempel. De greske faraoene, ptolemeerdynastiet, fortsatte denne tradisjonen, og yppersteprestene til Ptah ble deretter i økende grad knyttet til den kongelige familie. Noen av dem giftet seg faktisk med prinsesser fra kongefamilien, noe som viser det framstående rolle de hadde ved hoffet til det ptolemeiske kongedømme.

De fremste stedene for kulten[rediger | rediger kilde]

Tempel dedikert til Lokalisering
Ptah Pi-Ramses
Ptah Memfis
Ptah som lytter til bønner Memphis
Ptah som er sør for sin mur Memphis
Ptah-Sokar Abydos
Ptah-Sokar Kom el-Hettan (Theben)
Ptah som lytter til bønner Deir el-Medina (Theben)
Ptah Karnak (Theben)
Ptah Gerf Hussein (Nubia)
Ptah, sannhetens herre Abu Simbel (Nubia)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Loprieno, Antonio (1995): Ancient Egyptian: A Linguistic Introduction, Cambridge University Press, s. 34, 305
  2. ^ Lichtheim, Miriam ([1973] 1980): Ancient Egyptian Literature: The late period, University of California Press, s. 104
  3. ^ Schulz, Regine (2007): «Det gamle Egypts guder» i: Schulz, Regine & Seidel, Matthias, red.: Egypt : Faraoenes verden. Oslo: Spektrum, s. 523
  4. ^ «Memphis», Online Etymology Dictionary
  5. ^ a b Egypt, Online Etymology Dictionary
  6. ^ «Ptah, god of Egypt», Land of Pyramids
  7. ^ Bodine, Joshua J. (2009): «The Shabaka Stone: An Introduction», Studia Antiqua, 7 (1)
  8. ^ Tunisia, Carthage, Amulets representing the God Ptah, Gettyimages
  9. ^ Moscati, Sabatino (2001): The Phoenicians, I.B.Tauris, s. 586
  10. ^ «Ptah», Egyptian Gods
  11. ^ Kemetic (ancient Egyptian) Symbol Guide
  12. ^ a b Remler, Pat (2010): Egyptian Mythology, A to Z, Infobase Publishing, s. 453
  13. ^ Murnane, William (1981): «The Sed Festival: A Problem in Historical Method», MDAIK 37, s. 369-376
  14. ^ Berlandini, Jocelyne : «Contribution à l'étude du pilier-djed memphite», Academia.edu, s. 23-33, plansje 1 A og 2A. Opprinnelig inkludert i Zivie, Alain Pierre (1988): Memphis et ses nécropoles au Nouvel Empire, Paris : CNRS
  15. ^ «Serapeum», Saqqara.nl
  16. ^ Kemp, Barry J. (2006): Ancient Egypt: Anatomy of a Civilization, Psychology Press, s. 252

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]