Ptah

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ptah i hieroglyfer
Ideogram
C19

C20
eller
Q3
X1
V28

Pt
eller
med determinativ
Q3
X1
V28
A40
Transkripsjon Pt
gresk Φθα
(Phtha)
Sahidisk koptisk ⲡⲧⲁϩ

Ptah er en gud i egyptisk mytologi.

Ptah i mumiebandasjer og med septer.
Illustrasjon fra Meyers Konversationslexikon 1888

Ptah, hans hustru Sekhmet og hans sønn Nefertum utgjorde den «Memfiske triaden». Ptah ble assosiert med Hefaistos av de gamle grekerene, og ettersom han var smedenes gud, kalte romerene ham for Vulcanos. Ptah var jordgud og var i forbindelse med underverdenen.

Visuelt ble han presentert som en mann kledd i mumiebandasjer, og i de frie hendene holdt et septer, djeden og ankhen, som symboliserte dominasjon, stabilitet og liv. Av og til hadde han en krok (seremoniell hyrdestav) og en fleil, eller pisk, det samme som Osiris, fordi han delte mange attributter med ham.

I Memfis ble han trodd å være den opprinnelige skaperen, før Nun og det primale kaoset. Ved et lengre forsøk på meditasjon og som helt ut av kjærlighet brakte han Nun til live, sammen med Nunet, hans kvinnelige motpart. Nun og Nunet ga igjen liv til Atum som fikk tittelen «Ptahs tanke», og som ble sett på som Ptahs hjerte. Toth ble skapt og kalt «Ptahs tunge», for det var gjennom Toths at alt fikk navn.

Under det tyvende dynastiet sto Ptah bare under Ra og Amun, som den tredje guden. Det ble trodd at det var han som hadde oppfunnet metodene og teknikkene til håndverkere og ble murerenes gud.

Sør for Ptahs tempel i Memfis ble det holdt en okse, kalt Hap, eller Apis, som grekerene kalte ham. Dette dyret ble regnet for å være den fysiske manifestasjonen av Ptah. Oksen fikk sitt eget harem av kyr, og ble tatt godt hånd om. Denne oksen ble ofte valgt ut ifra visse tegn, den hadde svart skinn med hvite flekker på ryggen og en trekantet flekk i pannen. Da oksen døde, ble det lett etter en ny kalv som skulle ta dens plass.