Sokar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Sokar i hieroglyfer
som oftest
O34
V31
D21

Seker / Soker / Sokar
(skr)
eller
med determinativ
O34
V31
D21
A40
gresk Sokaris
Sokar-Osiris.svg
Sokar i aspektet Osaris

Sokar (også transkribert som Seker, Sokaris) er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en dødsgud som beskyttet de døde tilknyttet nekropolis ved Memfis. Han var framstilt som en mann eller en mumifisert mann med hodet til hauk.[1]

Sokar ble forstått som en underjordisk vokter under Det gamle rike og var en guddommeliggjøring av handlingen som atskilte Ba fra Ka, det vil grovt sett si skille sjelen fra kroppen etter døden. Dette ble gjort under begravelsesseremonien ved å åpne munnen.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Meningen av navnet er uklart, men pyramidetekstene knyttet navnet til det pinefylte skriket fra Osiris til Isis, Sy-k-ri («Skynd deg til meg»),[2] eller muligens skr i betydningen «Munnens renselse» (grunnet begravelsesseremonien).[2] I underverden var Sokar er i stor grad knyttet til to andre guder, skaperguden Ptah som var hovedgud ved Memfis, og Osiris, de dødes gud. I senere perioder ble denne forbindelsen uttrykt i trippelguden Ptah-Seker-Osiris.[3]

Framtoning[rediger | rediger kilde]

Sokar malt på veggen i graven til Ramses VII i Kongenes dal.

Sokar ble vanligvis framstilt som en mumifisert hauk og tidvis som en jordhaug hvor hodet til en hauk stakk opp. Her er han kalt for «han som er på sin sand». Tidvis er han vist på sin hennu, en form for båtlignende kjelke for det sandfylte nekropolis, og denne ble også et symbol på guden selv.[4] En av hans titler var «Han av Restau», og det referer særskilt til et område rundt pyramidene ved Giza, men generelt til enhver nekropolis og inngangene til gravene. [5]

Ba (sjelen) ble framstilt som en fugl med menneskehode som svevde over Ka, grovt sett tilsvarende til den nå mumifiserte, tomme skallet av kroppen. Som en konsekvens ble Sokar avbildet som et mumifisert menneske med hodet til en falk, og hadde grønn hud, symbolet på gjenfødelse. Den vanlige avbildningen av Ba i denne formen førte til at Sokar fikk beskrivelsen eller epitet «store herre med to åpne vinger». En statue av Sokar ble ofte plassert i gravkamre, bunnen av den inneholdt den avdødes Dødeboken, for å oppmuntre den suksessfulle delingen og frigjøringen av Ba.

Malt relieff i Anubis-kapellet i Hatshepsut-templet i Dayr al-Bahri (Nekropolis i Theben) som viser farao Thutmosis III, som regjerte 1479 f.Kr.-1427 f.Kr., med offergaver til guddommen Sokar (med haukehode). Begge er iført korte schenti med belter. Farao bærer også nemes, kongelig klaft, på hodet.

I Amduat (Boken om underverden) fra Det nye rike er Sokar vist mens han står bak en slange mellom to ustrakte vinger. Betydningen er tvetydig; kanskje en antydning til det frigjørende ved de dødes gjenoppstandelse, eller kanskje til en tilfredsstillende reise til underverden.[2] Til tross for dette ble den regionen av underverden som var assosiert med Sokar betraktet som vanskelig, et sandfylt terreng som ble kalt for Imhet (også transkribert som Amhet, Ammahet, eller Ammehet), i betydningen «fylt opp».[5][6]

Kult og roller[rediger | rediger kilde]

Sokar, muligens i hans assosiasjon med Ptah, har også en tilknytning til håndverkere. I Dødeboken er det sagt at han framstilte sølvboller[2] og en sølvkiste for farao Sheshonq II har blitt oppdaget ved Tanis dekorert med ikonografien til Sokar.[7] Sokars kultsenter var i Memfis hvor festivaler til hans ære ble holdt den 26. dagen i den fjerde måneden av akhet (vårsesongen). Mens disse festivalene ville tilhengerne hakke og dyrke marken, og drive kyrne, noe som antyder at Sokar kan ha hatt et landbruksaspekt assosiert med seg. [5]

Også under festivalene i akhet knyttet tilhengerne en streng med løk rundt halsen, noe som viste Sokars tilknytning til landbruket. Løk ble benyttet i balsameringen, noen gang skallet på løken, andre ganger hele løken. Skinnet kunne bli brukt på øyene og inn i ørene for minske lukten.[8]

Guden ble også avbildet mens bidro i ulike oppgaver som å grave grøfter og kanaler. Fra Det nye rike ble en tilsvarende festival holdt i Theben som rivaliserte den store Opet-festivalen. [5][7]

Andre hendelser under festivalen var å frakte en statue av guden på hennu, som var en sledelignende båt med høy forstavn formet som en antilope med lange, rette horn.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Seker», Egyptian Gods
  2. ^ a b c d Hart, George (2005): The Routledge Dictionary of Egyptian Gods and Goddesses, Routledge, ISBN 0-415-34495-6
  3. ^ Lindemans, Micha F.: «Ptah-Seker-Osiris», Encyclopedia Mythica
  4. ^ Gigal, Antoine (2013): «The Mystery of the Sokar-Hennu boat», Gigal Research
  5. ^ a b c d e «Sokar», Ancient Egypt Online
  6. ^ Hornung, Erik; Abt, Theodore (2007): Egyptian Amduat: The Book of the Hidden Chamber, Living Human Heritage Publications, ISBN 3-9522608-4-3
  7. ^ a b Wilkinson, Richard H. (2003): The Complete Gods and Goddesses of Ancient Egypt, Thames & Hudson, ISBN 0-500-05120-8
  8. ^ Gahlin, Lucia (2014): Gods & Myths of Ancient Egypt. Southwater, ISBN 9781780193328, s. 46

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Graindorge, Catherine (1994): Le Dieu Sokar a Thebes Au Nouvel Empire, Otto Harrassowitz Verlag. ISBN 3447034769.
  • Mikhail, Louis B. (1984): «The Festival of Sokar: An Episode of the Osirian Khoiak Festival», Göttinger Miszellen 82.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Sokaris – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons