Naunet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Naunet i hieroglyfer
Det gamle rike
N35M22M22X1N1
[1]
Senepoken
N35
O49
N1
X1 H8
B7

Gresk-romersk tid
W24 W24 W24
N1
N35AX1
O49

Naunet
Nwnt
Kaoset (under Jorden)
Nun and Naunet.jpg
Naunet og Nun

Naunet (også transkribert som Nu, Nun, Nenu, Nunu, Nunut, Nuit, Nent, Nunet, etc) er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi er en abstrakt guddom i , selve guddommeliggjørelsen av himmelen over det opphavelig vannet i kosmos før skapelsen. Hun er den kvinnelige motpart til Nun som er det opphavelige vannet i kaos.[2]

I kosmologien[rediger | rediger kilde]

I denne sammenheng var de begge en del av kosmologien i Ogdoaden, de åtte opphavelige guddommer som representerte verden før skapelsen, i byen Hermopolis (Khemenu, Ḫmnw, «åttebyen»),[3] lokalisert på grensen mellom Øvre og Nedre Egypt, i løpet av Det gamle rike (i tiden mellom rundt 2686 og 2181 f.Kr.).

I en sammenheng var Naunet og Nun det samme konseptet, og ble sett på som androgyn (tvekjønnet) og hennes mannlige navn var således Nu eller Nun. Som andre av de fire opprinnelige konsepter av Ogdoaden var hennes hannkjønnsform avbildet som en frosk eller en mann med froskehode, og hennes kvinnelige form ble avbildet som en slange eller en kvinne med slangehode. Navnet i seg selv betyr «avgrunn». Det er en parallell til nen, «uvirksom» i et ordspill: «Jeg løftet dem opp fra ut av vannmassen (nu), ut av uvirksomhet (nen)».[4]

Hun ble sjelden beskrevet som en personifisert guddom, og er ikke ofte omtalt uten sin partner Nun, skjønt tidvis er hun beskrevet som mor til solguden sammen med den sammensatte guddom Nun-Ptah. Hun kan faktisk ha vært i løpet av et stadium av mytologien en urutgave av himmelgudinnen Nut.[2]

I kunsten[rediger | rediger kilde]

I kunsten opptrer Nu også som en mann med skjegg, blågrønn hud og representerer vannet. Som andre Ogdoad-konsepter hadde ikke Nu tempel eller kultsteder overhode. Nu og Naunet ble noen ganger representert av et hellig kjern eller dam, eller som ved Abydos av en underjordisk elv.

I den tolvte timen av Portboken er hun/han avbildet med utstrakte armer som holder en solbåt som har åtte guder, med skarabéguden Khepri som står i midten omgitt av de andre syv: Nun og Naunet, Amun og Amaunet, Heh og Hauhet, Kek og Kauket. I løpet av Senepoken da Egypt ble okkupert og styrt av utenlandske, persiske herrer, ble det negative aspektet av Naunet/Nun (kaoset) den dominerende oppfattelsen, muligens en refleksjon av den politiske uroen i landet.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hieroglyfen
    N1
    har i pyramidetekstene betydningen «himmelen».
  2. ^ a b «Naunet», Ancient Egypt Online
  3. ^ Shaw, Ian & Nicholson, Paul (1995): The Dictionary of Ancient Egypt, British Museum Press, s. 125
  4. ^ Budge, E. A. Wallis (1920): An Egyptian hieroglyphic dictionary, s. 349F, 354.
  5. ^ McBride, Daniel R. (2003): The Oxford Essential Guide to Egyptian Mythology, Berkley, ISBN 0-425-19096-X

Litteratur[rediger | rediger kilde]