Apis (gud)
| Apis i hieroglyfer | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| oftest |
| ||||
| eller |
| ||||
| eller |
| ||||
| eller |
| ||||
Apis (eller Hapsis, Hapi-ankh) var i henhold til egyptisk mytologi en gud med oksehode, eller en hellig okse, som ble dyrket i og rundt byen Memfis i oldtidens Egypt hvor han ble tilbedt i en form av en virkelig og svart tyr. Hvert tyveogfemtiende år ble tyren drept og ble erstattet av nøye utvalgt ungkalv. Den nye tyrekalven ble senere ført til Memfis. De balsamerte oksenes enorme sarkofager finnes fortsatt bevart i gravområdet Saqqara i nærheten av Memfis.
Apis eller Hapsis ble identifisert som en sønn av Hathor, en hovedgud i den egyptiske gudeverden. Innledningsvis var han gitt en betdyelig rolle i hennes kult ved å bli ofret og gjenfødt. Senere fungerte Apis også som et mellomledd og formidler mellom menneskene og andre mektige guddommer, opprinnelig Ptah, senere Osiris, og deretter Atum.[1]
Hellig okse[rediger | rediger kilde]
Apis var viktig blant alle de hellige dyrene i Egypt, og som med de andre økte denne betydningen over tid. I løpet av koloniseringen av et erobret Egypt, hadde greske og romersk forfattere mye å si om Apsis, ved at han ble gjenkjent ved markeringene som den svarte kalv; vesenet av hans unnfangelse ved en stråle fra himmelen; hans hus i Memfis med et hoff for hans beste; forutsigelsene fra hans bevegelser; hans død; sørgetiden ved hans død; hans kostbare begravelse; og den store glede når en ny Apis ble funnet.
Auguste Mariettes utgravning av Serapium i Saqqara avslørte gravene til mer enn seksti dyr som strakk seg fra tiden til farao Amenhotep III og fram til ptolemeerdynastiet. I begynnelsen ble hvert dyr gravlagt i en adskilt grav med en form for kapell bygget over.[2][3]
Gresk mytologi[rediger | rediger kilde]
Apis blir identifisert med grekernes Epafos (Επαφος), mytologisk konge av egyptiske Memfis. Grekerne forklarte ham som en sønn av Zevs og Io.[4] Sistnevnte forvandlet Zevs sjalu hustru Hera til hvite kvige som ble jagd til nettopp Egypt. Sammen med dronning Memfis fikk Epafos datteren Libya. En annen datter fikk navnet Lysianassa.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Bronze statuette of Apis, Dyn. 18», Virtual Egyptian Museum
- ^ «Saqqara Animal Cemeteries», Egyptian Monuments
- ^ «History» Arkivert 21. februar 2017 hos Wayback Machine., Saqqara.nl
- ^ a b «Epahus», Greek Myth Index
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Thompson, Dorothy J. (2012): Memphis Under the Ptolemies, 2. utg., Princeton.
- Vandier, Jacques (1961): «Memphis et le taureau Apis dans le papyrus Jumilhac» i: Garnot, Jean Sainte Faire, red.: Mélanges Mariette. Kairo.
- Vos, R.L. (1992): The Apis Embalming Ritual: P. Vindob. 3873, Leuven.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
(en) Apis – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «Apis» i: Chisholm, Hugh, red. (1911): Encyclopædia Britannica, 11. utg. via WikiSource