Aker (egyptisk mytologi)
| Aker | ||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
 To løver (gårsdagen og morgendagen) som vokter den østlige og den vestlige horisonten ved det stedet der solen går ned mellom to fjell og forlater jorden og går ned i underverdenen | ||||||||||
| Trossystem | Egyptisk mytologi | |||||||||
| Religionssenter | Egypt | |||||||||
| Originalt navn |
eller
| |||||||||
| Symboler | Horisonten | |||||||||
Aker var i oldtidens egyptiske religion og mytologi en personifisering av horisonten og en gud for jorden og underverdenen som voktet den østlige og den vestlige horisonten.[1]
Beskrivelse[rediger | rediger kilde]
De eldste avbildninger av Aker var som (overkroppen på) en liggende løve med åpen munn. Senere ble han avbildet som to liggende løver som hang sammen med hverandre, men som så i hver sin retning.[2]
I tiden for mellomriket (ca. 2050-1650 f.Kr.) og senere fremstilles han som et par løver; den ene kalles Duaj (som betyr gårsdagen) og den andre kalles Sefer (som betyr morgendagen). Aker ble ofte omtalt som «han som ser fremover og bakover». Der hvor han er framstilt som løver er det mellom løvene avbildet et hieroglyftegn for horisonten (akhet) som viser to sammenhengende fjelltopper med en solskive mellom. Løvene sitter rygg mot rygg.[3]
I senere perioder kan Aker også ha vært avbildet som to sammenhengende sfinks-overkropper - løver med menneskehoder.[4]
Aker-dyrkelsen[rediger | rediger kilde]
Aker er kjent tilbake til 1. egyptiske dynasti og kongene (faraoene) Hor-Aha og Djer som regjerte rundt 3000 f.Kr.[2] En uferdig dekorasjon i gravkammeret til Djer i Abydos viser Aker som sluker tre hjerter.[5] Akkurat hvor Aker-dyrkelsen fant sted vet man ikke, men hans mytologiske rolle er beskrevet første gang i pyramidetekstene til kong Teti (6. egyptiske dynasti, 24. århundre f.Kr.).[2]
Mytologi[rediger | rediger kilde]
Aker var først beskrevet som en av jordens guder som bevoktet inngangen til den andre siden, i denne forstand underverdenen, der sola var etter at den gikk ned under horisonten. Han beskyttet den avdøde kongen mot de tre demoniske slangene Hemtet, Iqeru og Jagw. Ved å sirkle rundt kongen beskyttet han ham mot slangenes giftige ånde. En annen av jordens guder som deltok i dette sammen Aker, var Geb, og de to var forbundet med hverandre. I andre bønner og tekster var Aker forbundet med Set og også med det såkalte Set-dyret. Dette er av egyptologer betraktet som interessant fordi Set var antatt å være en vind-gud, ikke en jord-gud.[6][2]
I de kjente sarkofagtekstene fra den tiden som kalles mellomriket (ca. 2050-1650 f.Kr.) erstatter Aker guden Kherty og blir guden Ras «fergemann» på solskivens ferd gjennom underverdenen.[2] I Den egyptiske dødeboken gir også Aker liv til Khepri, den nyfødte stigende solen i skikkelse av en skarabé etter at han har ført hans sarkofag trygt gjennom underverdenen. I andre scener fra underverdenen hvor Aker fører Ras båt får han beskyttelse av guden Geb når han skjuler kroppen til den døde Osiris.[4]
I flere inskripsjoner, veggmalerier og relieffer er Aker forbundet med horisonten i nord og vest og former en mytologisk bro mellom de to horisontene med sin kropp. Enkelte sarkofagtekster fra gravkamrene til Ramses IV, Djedkhonsuiusankh og Pediamenopet beskriver hvordan solguden Ra reiser gjennom underverdenen «slik Apep beveger seg gjennom Akers kropp etter å ha blitt skåret opp av Set». I dette tilfellet fremstilles Aker som en slags representasjon av underverdenen i seg selv.[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «The Mountains and Horizon of Ancient Egypt». www.touregypt.net.
- ^ a b c d e Christian Leitz (2002). Lexikon der ägyptischen Götter und Götterbezeichnungen, i Orientalia Lovaniensia Analecta, vol. 6. Leuven: Peeters Publishers. s. 83-85. ISBN 9042911514.
- ^ Pat Remler (2010). Egyptian Mythology, A to Z. Infobase Publishing. s. 4-5. ISBN 1438131801.
- ^ a b Friedrich Abitz (1995). Pharao als Gott in den Unterweltsbüchern des Neuen Reiches (i Orbis biblicus et orientalis, vol. 146)forlag=Saint-Paul. s. 119; 158-159. ISBN 3525537816.
- ^ Peter Kaplony (1963). Die Inschriften der ägyptischen Frühzeit. Wiesbaden: Harrassowitz. s. 65.
- ^ Georg Meurer (2002). Die Feinde des Königs in den Pyramidentexten (i Orbis biblicus et orientalis, vol. 189. Saint-Paul. s. 295-296; 311. ISBN 3525530463.
- ^ Geraldine Pinch (2004). Egyptian Mythology: A Guide to the Gods, Goddesses, and Traditions of Ancient Egypt. Oxford University Press. s. 99. ISBN 0195170245. Parameteren
|utgivelsested=støttes ikke av malen. (hjelp)
