Meretseger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Meretseger i hieroglyfer
U7
D21
D21S29W11
D21
B1

(Mrr(w.t)-Sgr)
Meretseger i sine attributter

Meretseger (også transkribert som Mertseger, Merit-seger, Meretsegeret, Meresger, Mert-sekert) er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en gudinne en kobragudinne og opprinnelig en personifisering av ørkenens farer. Navnet hennes har betydningen «hun som elsket stillheten». Hun øvet stor autoritet i løpet av Det nye rike over nekropolis i Egypt, og ble betraktet både som en farlig og som en nådig gudinne.[1]

Kongenes dal[rediger | rediger kilde]

Ettersom den første stavelsen i navnet hennes også er det samme som ordet pyramide har det blitt tenkt at hun levde på eller var tilknyttet toppen av (eller var) det pyramideformede fjellet som ruver over Kongenes dal hvor gravkamrene til faraoene ligger. Dette berget har i dag navnet al-Qurn («hornet»), og er det høyeste punktet i bergene over Teben (420 m), lokalisert på vestbredden av Nilen. Den er lett synlig ved adkomsten til Kongenes dal, en dal hvor faraoene i 18. til 20. dynasti, fra omkring 1539 f.Kr. til omkring 1075 f.Kr, ble gravlagt.[2][3] Som en kobragudinne er tidvis assosiert med Hathor,[4] som også er knyttet til al-Qurn.

Arbeidernes skytsgudinne[rediger | rediger kilde]

Hun var skytsgudinne for arbeiderne i Deir el-Medina, vest for Teben, som bygde gravene. Det opprinnelige navn i oldtiden var Set Maat her imenty Waset – Maats plass, (det vil si Sannhetens plass). Hun straffet arbeidere som begikk forbrytelser, men leget de som angret seg. I et eksempel er Meretseger bønnsendt for å bringe trøst for en i smerte. Hun svarte bønnen ved å bringe «søt bris».[5] En mann dedikerte en stele til henne med følgende innskrift:

En arrogant mann (jeg var), uten mitt hjerte, som ikke kjente godt fra ondt. Jeg gjorde ugjerninger mot Toppen, og hun lærte meg en lekse... Toppen rammet meg med slaget til en rasende løve. Hun er etter ham som fornærmer henne.[6]

Merestseger viste nåde for mannen og «Hun viste for meg i nåde, hun fikk meg til å glemme sykdommen som hadde rammet meg.»[7]

I kunsten[rediger | rediger kilde]

Som en kobra spyttet hun gift på alle som forsøkte å vandalisere eller stjele fra de kongelige gravene. I kunsten ble framstilt som en sammenkrøllet kobra eller som en kvinne med hodet til en kobra, eller i sjeldne tilfeller i en sammensatt symbolisering som en kvinne med tre hoder, hvor det ene hodet var en kobra, et var av en kvinne, og det tredje var en gribb.

Hennes nære tilknytning til Kongenes dal forhindret henne til å bli noe mer enn en lokal guddom, og da dalens aktiviteter opphørte, opphørte også dyrkelsen av henne.[1]

Bilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Hart, George (2005): The Routledge dictionary of Egyptian gods and goddesses, Routledge, ISBN 0-415-34495-6, s. 91.
  2. ^ «Theban Mapping Project» Arkivert 5. desember 2006 hos Wayback Machine., Theban Mapping Project.
  3. ^ Wilkinson, Richard H. (2003): The Complete Gods and Goddesses of Ancient Egypt, Thames & Hudson, ISBN 0-500-05120-8, s. 224.
  4. ^ Velde, Herman te; Dijk, Jacobus van (1997): Essays on ancient Egypt in honour of Herman te Velde, BRILL, 1997, ISBN 90-5693-014-1, s. 71
  5. ^ Hart, George (1990): Egyptian Myths, University of Texas Press, ISBN 0-292-72076-9, s. 46
  6. ^ Lesko, Barbara S. (1999): The great goddesses of Egypt, University of Oklahoma Press, ISBN 0-8061-3202-7, s. 46
  7. ^ Widengren, G.; Bleeker, C.J. (1988): Historia Religionum: Handbook for the History of Religions, BRILL, ISBN 90-04-08928-4, s. 101

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]