Serket

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Serket i hieroglyfer
kort
S29 D21
N29 X1

Selket, Selkis, Serket, Serket-Hetit
die atmen lässt
eller
S29 D21
N29 X1
L7

eller
med determinativ
S29 D21
N29 X1
L7
B1
dito auch
S29 D21
N29 X1
I12 L7 B1

gresk Selkis
Serket.svg
Serket med en skorpion på kronen, holder en ankh, symbol på livet, og et was-septer, symbol på makt.

Serket (også transkribert som Selqet, Selket, Serket eller Selkis) er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en fruktbarhetsgudinne. Hun var generelt knyttet til naturen, dyr, medisin, magi og leging av giftige stikk og bitt; opprinnelig en guddommeliggjøring av skorpionen, som er hennes symbol.[1]

Hun hadde en viktig rolle i dødskulten. Sammen med Isis, Nefthys og Neith beskyttet hun den dødes innvoller og den balsamerte kroppen.[2] Hun ble forstått som en beskyttende gudinne, men hadde også en mørkere side ved hennes makt over giftige slanger og skorpioner, som Meretseger og Isis. Hun ble opprinnelig dyrket i Nildeltaet, men hennes popularitet spredte seg sørover og kultsentre ble etablert ved Djeba (Idfu) og Per-Serqet (Pselkis, el-Dakka) i nordlige Nubia. Imidlertid er det ikke påvist noe tempel som var særskilt dedikert til henne.[1]

Skorpiongudinne[rediger | rediger kilde]

Serket, gullstatue, Det egyptiske museet i Kairo.

Stikk fra skorpioner fører til lammelse og Serkets navn henspiller på dette da det har betydningen «(hun som) strammer strupen»,[3] men hennes navn kan også bli lest som «(hun som) får strupen til å puste».[4] Hun var således assosiert med giftens dødelige og helsebringevirkninger. Hun hadde makt over skorpioner til å få dem til å bite, men også den som kunne helbrede skorpionstikk og effektene fra annen gift som slangebitt.

I kunstneriske framstillinger ble Serket vist som en skorpion, et symbol som er funnet på de eldste objekter i tidlige kulturer som Naqada III, den siste faste i Naqadakulturen. Hun kunne også bli framstilt som en kvinne med en skorpion på hodet. Selv om hun tilsynelatende ikke hadde egne templer, hadde hun en betydelige mengde av prester i mange samfunn. De aller farligste skorpionarter finnes i Nord-Afrika, og dets stikk kan drepe sin ofre. Serket var således betraktet som en meget viktig gudinne, og ble tidvis betraktet som beskytter av faraoene. Hennes nære tilknytning til de eldste herskerne antyder at var deres beskytter, særskilt de førdynastiske herskerne med navn som Skorpion I og Skorpion II. Hva de egentlig hette er ukjent, navnene er moderne, etablert fra deres totemsymboler.[5]

Som en beskytter mot gift og slangebitt ble Serket ofte forstått som en beskytter av andre guddommer mot den onde slangeguden Apep, tidvis avbildet som vokter mens Apep ble fanget.[1]

Dødsgudinne[rediger | rediger kilde]

Serket symbolisert som en skorpion, bronsestatuett fra Senepoken, Museo Civico Archeologico, i Bologna.

Forbindelsen til gift og død førte til at Serket også ble betraktet som en beskytter av de døde, særskilt assosiert med slangegift og væske som førte til lammelse. Hun ble en særskilt skytsgudinne for teltene til balsamererne, og de kanopiske krukker assosiert med slangegift, krukken med innvoller, som senere ble gjort til en egen guddom i form av Kebehsenuf, en av Horus’ fire sønner, og da forklart som at Serket var mor til, enten med Heru-pa-khered (Horus den yngre) eller Her-ur (Horus den eldre). Som vokter av den ene av de fire kanopiske krukker fikk Serket en sterk tilknytning til Isis, Nefthys og Neith, som alle hadde tilsvarende funksjoner. Til sist i senere egyptisk historie, som hadde en utvikling over tusenvis av år, og med en gudeverden som utviklet seg mot en sammensmeltning av mange guddommer, begynte Serket å bli identifisert og absorbert med Isis. De delte mange billedframstillinger og slektskap, og til sist ble Serket sagt å være kun et aspekt av Isis da denne gudinnens kult ble dominerende.

De ble framstilt amuletter med hennes navn som ble benyttet av folk for å beskytte seg mot skorpionbitt eller for å hjelpe dem å puste om de ble bitt.[4] Hun er i dag best kjent for en gullstatue (se bilde) og en kanopiske krukke av alabast fra graven til Tutankhamon (KV 62). Statuen er en av fire lignende kvinnestatuer, alle skytsgudinner, som alle ser like ut med lang, plissert drakt og pungparykk. De skiller seg fra hverandre med de emblemet de har på hodene og som identifiserer dem. I Serkets tilfelle en stilisert skorpion.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Serqet», Ancient Egypt Online
  2. ^ Schulz, Regine (2007): «Det gamle Egypts guder» i: Schulz, Regine & Seidel, Matthias, red.: Egypt : Faraoenes verden. Oslo: Spektrum, s. 523
  3. ^ «Serket - Scorpion Goddess of healing», The White Goddess
  4. ^ a b Mark, Joshua J. (21. mars 2016): «Serket», Ancient History Encyclopedia
  5. ^ Romer, John (2013): A History of Ancient Egypt From the First Farmers to the Great Pyramids, Penguin, s. 124
  6. ^ Schulz, Regine & Seidel, Matthias, red.: Egypt : Faraoenes verden. Oslo: Spektrum, s. 236

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Serket – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons