Hopp til innhold

Hu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hu er også navn på et fylke i provinsen Shaanxi i Kina.
Hu i hieroglyfer
Hu
HwR8

Nepret, Renenutet og Hu som kobraer

Hu (gammelegyptisk: ḥw, også transkribert som Huh), var i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en abstrakt guddom som guddommeliggjøring av det første ordet, ordet for skapelsen, og det ordet som skaperguden Atum skal ha uttalt i skaperøyeblikket av Enneaden (en gruppe på ni guddommer).[1]

Hu er omtalt allerede i pyramidetekstene i Det gamle rike[2] som ledsager til den avdøde farao. Sammen med Sia («sansene») ble han avbildet i følget til Tot, som han også tidvis ble identifisert med.[3]

Utvikling

[rediger | rediger kilde]
Sfinksen i Giza, også en representasjon av Hu.

I Mellomriket ble det forstått som at alle guder deltok i Hu og Sia, og ble assosiert med Ptah som skapte universet ved å uttale skapelsens ord. Hu ble vanligvis avbildet i menneskelig form, men med hodet til en falk eller vær. Da Atum og Ra ble identifisert med hverandre og ble til Atum-Ra ble også Hu omdannet til å være denne gudens avkom, og i denne egenskapen ble han nevnt oftere. I Det nye rike ble Hu og Sia sammen med Heka, Irer og Sedjem medlemmer av (eller aspekter av) de fjorten kreative kreftene til Amun-Ra. I tiden til det ptolemeiske kongedømme var han blitt sammensmeltet med Shu («luften»)

Hans navn Hu er antatt å ha sin opprinnelse som et lydord (onomatopoetikon) fra handlingen å trekke pusten, skjønt det kan også bli oversatt til å bety evigheten. Aspektet av slike kreative krefter som evighet og visdom, avledet fra Atum selv, var de som faraoene var mest opptatt av assosiere seg selv med. Som en konsekvens av faraoene avbildet deres guddommelige krefter stundom i form av en sfinks, sittende og med et menneskehode på en løvekropp, var at Hu ble stundom vist i denne formen. Den store sfinksen i Giza ble således sett på som en representasjon av Hu.

I begynnelsen var ordet

[rediger | rediger kilde]

Som skapelsens ord er Hu meget lik det senere hinduistiske konseptet Om (eller Auṃ), en hellig lyd og et åndelig ikon,[4] og det senere hellenistiske konseptet om logos (mening, fornuft eller ord),[5] og tanken om at tanken eksisterte ble videreutviklet til Johannesevangeliet – vanligvis oversatt som at i begynnelsen var ordet heller enn at begynnelsen var logos.[6]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «The Ennead were the nine great Osirian gods»
  2. ^ PT 251, PT 697
  3. ^ Toorn, Karel van der; Becking, Bob; Horst, Pieter Willem van der (1999): Dictionary of Deities and Demons in the Bible, Wm. B. Eerdmans Publishing, s. 861
  4. ^ «Om», Meriam-Webster (2013), uttalelse: \ˈōm\
  5. ^ «logos (n.)», Online Etymology Dictionary
  6. ^ Weiss, Herold (10. juni 2011): «In the Beginning was the Logos», Spectrum