Ammit

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ammit i hieroglyfer
Ammit
a
m
F10 m&t A14
THREE

«Veiing av sjeler» framstilt i Anis papyrus, det vil si skriveren Anis «personlige utgave» av Den egyptiske dødeboken, et manuskript fra ca. 1250 f. Kr. Fra venstre ses menneskene Ani og hans hustru Tutu som trer inn i en forsamling av guddommer. I midten er Anubis som veier Anis hjerte mot Maats fjær, under oppsyn av gudinnene Renenet (Renenutet) og Meskhenet, guden Shai og Anis egen Ba-sjel. Til høyre er uhyret Ammit, som vil sluke Anis sjel om han blir funnet uverdig, mens guden Thot forbereder seg på å nedtegne dette. Øverst er gudene som opptrer som dommere: Hu og Sia, Hathor, Horus, Isis og Nefthys, Nut, Geb, Tefnut, Shu, Atum og Re-Harachte (Re-Horachti).

Ammit var en egyptisk kvinnelig guddom.

I egyptisk mytologi var Ammit (også stavet Ammut, Ammet, Amam, Amemet og Ahemait) var i egyptisk mytologi en demon som slukte de syndige sjelene slik at de ikke skulle kunne komme til himmelriket Aaru.

En avbildning Ammit fra en papyrus fra en sen periode som viser henne som en dekorert løvekropp og et krokodillehode.

Ammit var en personifikasjon av den guddommelige straff for alt galt man hadde gjort i livet mens man oppholdt seg i hallen av Ma'at. Ammit ble sagt å leve i nærheten av rettferdighetens vekter i underverden Duat hvor hjertene til de døde ble veid av Anubis med en fjær («sannhetens fjær») som motvekt. Ma'at ble sett på som en personifikasjon av prinsippene om sannhet og rettferdighet. Hjertene til de som feilet prøven ble gitt til Ammit som slukte dem og deres sjeler fikk ikke komme inn i Aaru. Isteden måtte være for alltid hvileløse og urolige, og således dø på nytt.

Ammit ble ikke dyrket og ble aldri sett på som en gudinne. Isteden ble hun symbolet for alt som egypterne fryktet, en trussel om å bli bundet til evig uro og plager om de ikke fulgte prinsippene til Ma'at. Således ble Ammit avbildet med hodet til en krokodille eller en hund, fronten av hennes kropp var lik en løve eller en leopard, og hennes bakpart var i form av en flodhest. Denne kombinasjonen av ulike dyr ble sett på som det meste farlige i oldtidens Egypt. Selv om hun ofte ble referert til som en demon, var hun teknisk sett en som ødela de onde og var derfor en kraft for det gode.

Hennes rolle er reflektert i hennes navn som betyr «Slukeren», eller mer presist og mindre evfemistisk, «Beinspiseren», og hennes titler var «Slukeren av de døde», «Slukeren av millioner» (Am-hehegyptisk), «Hjertespiseren», og «Den store død». I noen tradisjoner ble det sagt at Ammit satt ved en elv av ild hvor de uverdige hjertene ble kastet enn at hun spiste dem. I denne rollen var Ammit mer en vokter av ildelven enn ødeleggeren. Dette har noen forskere sett på som et bevis på en synkretisme av en tro på en flammende elv fra et sted som ennå ikke er blitt identifisert. I enda en versjon spiste Ammit den fordømte person selv enn kun synderens hjerte. En synder vil da bli oppløst i all evighet i hennes mage.

Noren forskere har forbundet Ammit med gudinnen Thueris som hadde en tilsvarende fysisk tilstedværelse og, som en følge til Bes, også en som beskyttet andre fra ondskap. Andre har notert at Ammits løvekarakter og ildelven kan være indikasjoner på en forbindelse med gudinnen Sekhmet.